Ekstremt skarp alerede fra full blender i senter. Bare ved f4 eksploderer kant- og hjørneskarphet. Objektivet er veldig god bygget, og har en kjapp og presis autofokus. At autofokusen lager noe lyd plager meg ikke i det hele. Som spesifikasjonene sier er dette objektivet lyssterkt, og har en greit effektiv bildestablisator. Sigma må se seg slått av Tamrons fantastiske bildestablisator på dette punktet.
Ved første øyenkast er det en noe stiv pris, men man får for vær krone. Det er veldig kort vandring på fokusringen, men ringen glir svært gjevt, så manuell fokus er ikke så vanskelig som det ser ut ved første øyekast. Jeg vet noen har hatt problemer med en løs solblender, men på de tre eksemplarene jeg har prøvd var det ingen problem. Avstandsskalaen er ikke hundre prosent nøyaktig, mitt eksemplar er ca en mm feil på uendelig, altså er det noe man venner seg fort til-> intet reelt problem.
Sammenlignet med Canon 17-55mm vil jeg si Sigmaen er et markant bedre kjøp. Optisk sett skiller lite, muligens Canonen har et lite overtak. På andre punkter som byggekvalitet og bildestablisator vil jeg si at Sigma har et lite ovetak. Men alt i alt er det lite som skiller, unntatt prisen. Her er det Sigmaen avgjorde kampen for meg.
Jeg ser at det har blitt mye mer på "Ulemper" enn "fordeler", men egentlig har jeg et svært solid inntrykk av objektivet. Karakteren gjenspeiler mer mitt inntrykk i helhet.
Oppdatering (etter ca to år):
Etter et uhell som førte til at jeg igjen fikk valget landet jeg på canon 17-55. Jeg ser jeg har skrevet at byggekvaliteten og bildestabilisatoren til sigmaen var et hakk bedre. Det kan i bestefall være en sannhet med modifikasjoner. Etter å ha fikla en del med canonen lurer jeg litt på hvordan jeg kunne si at byggekvaliteten på sigmaen er bedre. Selv om det er marginer som skiller, vil jeg si at canonen føles ut som et stødigere objektiv. Canonen gir inntrykk av å bruke en tanke billigere plast slik at det høres mer hult. Å ha en skikkelig fulltids fokusring er en glede. Denne gleden ga ikke sigmaen meg.
Sigmaen sin bildestabilisator fungerer meget bra til foto, men hakker noe på video. Det virker på meg som den prøver å holde bilde helt stilt lengste mulig. Siden stabilisering ikke har ubegrenset rekkevidde, "slipper" den taket etter hvert. Og da slipper den skikkelig. Ved foto i lite lys gjorde dette ingenting, men ved filming er dette langt fra optimalt. Spesielt hvis man beveger litt undre opptak. Her fungerer canon sin "flyte med" teknikk mye bedre. Canon gir meg ikke inntrykket av å prøve å holde bilde helt stilt, men jeg opplever mer at den myker ut bevegelsene mine.
Skarphet vil jeg si er et hakk under canonen, spesielt i hjørnene. Begge objektivene er svært gode her.
Autofokus er sikker og kjapp på begge, men jeg opplever canonen som mer samarbeidsvillig. Spesielt ved kontrastdeteksjon i live view merkes dette. Her er det ikngen tvil om hvem som er kongen. Hvor viktig dette er, kan imidlertid diskuteres. Jeg tar det som et godt tegn fra canon.
På konstruksjon får det trekk for den korte vandringen på fokusringen, men kan man leve helt fint med det, er det en 6er.
Legg til din erfaring med Sigma 17-50mm F2.8 EX DC OS
Sammenlignet med Canon 17-55mm vil jeg si Sigmaen er et markant bedre kjøp. Optisk sett skiller lite, muligens Canonen har et lite overtak. På andre punkter som byggekvalitet og bildestablisator vil jeg si at Sigma har et lite ovetak. Men alt i alt er det lite som skiller, unntatt prisen. Her er det Sigmaen avgjorde kampen for meg.
Oppdatering (etter ca to år):
Etter et uhell som førte til at jeg igjen fikk valget landet jeg på canon 17-55. Jeg ser jeg har skrevet at byggekvaliteten og bildestabilisatoren til sigmaen var et hakk bedre. Det kan i bestefall være en sannhet med modifikasjoner. Etter å ha fikla en del med canonen lurer jeg litt på hvordan jeg kunne si at byggekvaliteten på sigmaen er bedre. Selv om det er marginer som skiller, vil jeg si at canonen føles ut som et stødigere objektiv. Canonen gir inntrykk av å bruke en tanke billigere plast slik at det høres mer hult. Å ha en skikkelig fulltids fokusring er en glede. Denne gleden ga ikke sigmaen meg.
Sigmaen sin bildestabilisator fungerer meget bra til foto, men hakker noe på video. Det virker på meg som den prøver å holde bilde helt stilt lengste mulig. Siden stabilisering ikke har ubegrenset rekkevidde, "slipper" den taket etter hvert. Og da slipper den skikkelig. Ved foto i lite lys gjorde dette ingenting, men ved filming er dette langt fra optimalt. Spesielt hvis man beveger litt undre opptak. Her fungerer canon sin "flyte med" teknikk mye bedre. Canon gir meg ikke inntrykket av å prøve å holde bilde helt stilt, men jeg opplever mer at den myker ut bevegelsene mine.
Skarphet vil jeg si er et hakk under canonen, spesielt i hjørnene. Begge objektivene er svært gode her.
Autofokus er sikker og kjapp på begge, men jeg opplever canonen som mer samarbeidsvillig. Spesielt ved kontrastdeteksjon i live view merkes dette. Her er det ikngen tvil om hvem som er kongen. Hvor viktig dette er, kan imidlertid diskuteres. Jeg tar det som et godt tegn fra canon.