Øyvind B.
5
Ofte det man først så virker forlokkende fotogent men opplever ofte selv at det man ikke først så etter en pause på stedet kan bli fotografisk mer interresant varig?
Et siste forsøk på en utenom utstyrs tråd for mitt vedkommende.
#1
#1
Audun S.
8
Tror du har helt rett i dette.
Merker at jeg kan ikke bare gå og ta bilder. Må ha litt tid med motivene.
Når jeg går tur med kona minimerer jeg tidsbruk ved å ha zoom på kamera. Og gjerne ha to kamera. For å finne roen kreves det mer tid en det er tilgjengelig da. En må kompromisse.
Fotografering er en alene-sak.

Vennlig hilsen Audun
Lasse B.
2
bildeEnig i det. Derfor har jeg aldri forstått meg på slike gruppe-foto turer som arrangeres men greit å ha med gamle Gudrun. Hun er mer til inspirasjon enn til bry :)
Dag T.
1
Sommerutfluktene med Oslo Kameraklubb er fine sånn. Vi starter sammen, men folk forsvinner og dukker opp igjen etter hvilke motiver de ser, og så samles vi på avtalt sted etter en stund for oppsummering. Noen ganger er man sosial og går sammen, kanskje uten å ta bilder, andre ganger tusler man eller sitter stille helt alene.
#2
#2
Øyvind B.
1
Tja…Noen ganger med følge men oftest alene.
Vet ikke hvor interresant denne tråden er men for meg er fotografering terapi. Spesielt når man stopper opp og legger til litt tid under selve prosessen før og etter eksponering. Da glemmer man det meste som tynger en.
Impulsiv street etc urban foto trenger kjappe knips men du verden hvordan en god innlagt pause med kaffe eller øl, cafe eller pub smaker.
Se over eksponeringen, memorere litt og planlegge neste økt.
#3
#3
Jon S.
1
Tror den interessante varighet forblir i såfall mest hos og for meg selv, slik du spør. For lenge dveling på ett og samme sted fører til at jeg fjerner meg lenger unna kilden. Den objektive delen (om den finnes) kveles av egne meninger og preferanser som overtar. Spørsmålet da blir vel heller i såfall om jeg er interessant nok som person i uttrykket, om jeg gjør meg forstått, og om hvem jeg fotograferer for. Meg selv eller andre, eller begge deler? Jeg fotograferer i hovedsak for egen del og er mest fornøyd når den intuitive spontanitet får råde og tar derfor mange bilder så raskt som mulig, og lar det bli med det. Venter en stund før bildene betraktes hjemme. Det blir det nærmeste jeg kommer en avstandsbedømmelse av egne bilder. Håper jeg ikke har misforstått din intensjon med tråden.
Roar F.
Interessant. Jeg fungerer motsatt. Kan vurdere "spontane" eller "aparte" komposisjoner, men forsøker å ha et bevisst forhold til det, så å ta mange bilder raskt klaffer ikke i mitt hode. :-)

Men det med å vente en stund før man ser på bildene hjemme har jeg også sett verdien av. De må da stå litt mer på egne bein, etter noen uker, eller så faller de gjennom.
#4
#4
Dag T.
3
Jeg laget en bildeserie en gang basert på deb tanken. Tre bilder fra hvert sted. Det var ganske tydelig at det første vanligvis var det minst interessante. Jeg kan ofte stoppe opp og bruke tid på noe som er interessant, eller komme tilbake med jevne mellomrom.

http://thrane.name
Øyvind B.
3
Ikke få ganger jeg har vært innom hjem siden din. Anbefaler andre det samme.
Enkelhet, ro og geniale utsnitt. Til inspirasjon!
Dag T.
1
Blush, takk, hyggelig å høre. :-)
#5
#5
Arild T.
3
Personlig opplever eg at det er på slutten av ein fototur dei beste bileta vert til. Då er ein meir avslappa og ser dei gode motiva betre.
Ellers er eg samd med Audun: Foto er ein åleine-sak. Å gå med andre er berre forstyrrande.

Arild Thingvoll
#6
#6
Pål M. S.
6
Fotografering er en egotrip. Et verktøy for og få ut tanker, ideer, kreativitet og samtidig fange en følelse og/eller en opplevelse.
Kan også gjøres sammen med andre, men da er der en del betingelser som bør være tilstede. En må være på samme plan.

"Still learning after all these years"
#7
#7
Øyvind B.
1
bildeTakk for mange flotte og interresante innlegg til "Knips, knips"!
Her bodde jeg 4 dager med samme sol oppgang.
Tok samme bilde hver dag. Dag 3 passerte et større skip under solen.
Det med skipet ble annerledes enn de andre eksponeringene med samme motiv på samme tid.
#8
#8
Roar F.
1
Det er godt å stoppe opp et sted, hvor man føler at det er "noe" som kan brukes, ta seg tid, gå fram og tilbake, tenke og spekulere, kanskje tenke litt nærmere etter hva det var som trigget, hva man håper på. Erfaringen fra slike stopp, hvor jeg kanskje tar mer enn ett bilde, er at siste oftest er mest interessant.

Har hatt fotopause lenge nå, men dette var et inspirerende innlegg, Øyvind.
Øyvind B.
Fint det kunne inspirere.
Foto pause er sundt.
Tror de fleste som har foto som lidenskap "knipser" mye i hodet over det man ser.
Har nå oftest i tillegg til mobilen et lett kamera med overalt.
Da ser jeg mer av det rundt selv om det meste fortsatt ofte kun blir eksponert i hodet...
Kan godt komme hjem uten en eneste eksponering.
Null stress.
Roar F.
1
Ja driver også og tar bilder i hodet, særlig når jeg sykler til og fra jobb, og ikke tar meg tid til å stoppe. :-)
Roar F.
1
Tok med meg mitt siste kompaktkamera. fra før jeg kjøpte mitt første brukte DSLR rundt 2012, stilt inn til å ta sort/hvitt JPG redusert fra 10 til 3 MPixels, og fikk tatt noen av bildene jeg har drevet og sikta meg inn på.

Tenkte jeg skulle sjekke om det stemmer, det man sier, og jeg også har forfektet, at utstyret har lite å si i forhold til bildeinnhold. I vanskelig lys vil det gamle lommekameraet falle solid gjennom, men resultatet når jeg ser dem på PC'en, oppleves likevel bedre enn hvordan jeg husker analogtidens bilder.

Neste er å se om jeg blir venner med mitt Olympus Pen E-P1 som jeg kjøpte brukt for noen år siden, som "knipseapparat" i auto-modus og s/hv, eller om det blir mitt coolpix L23 som blir det jeg har med meg i lomma.
#9
#9
Øyvind B.
1
bildeEr vel ikke antall MPixels etc. som avgjør innhold, formidling bilder.
Enkle kameraer-mobiler fikser det meste men tenker at man bør kunne ha manuell kontroll for og oppnå et ønsket utrykk. Lukker, bl, fokus etc. etc.
Et diffust edru bevisst eksponert bilde eksempel fra mitt nabolag slik jeg husket det neste dag.
Tull og tøys vil nok de fleste si. Jeg liker det.
Roar F.
Personlige bilder blir aldri "tull og tøys" ...

#10
#10
Harald N.
2
bildeDet er mange "blinkskudd" som bare er lagra i hovudet. Det passar ikkje å stoppe, eller så er det nokon som ventar, eller så har eg ikkje med kamera.
Mobilen har eg ikkje vent meg til å bruke. Her er eit unnatak når pensjonisten dukka opp ved skiløypa. Her dugde mobilen, dette blei nytta som julekort i Foto.no og blei trykt i seste Natur & Foto takka vere at eg huksa at eg hadde med meg telefonen.
Mvh Harald
Øyvind B.
1
Beklager Harald, har ikke vært så mye på her inne den siste tiden.
Ja helt enig. Tenker på alle "blinkskuddene" man lagrer i hodet når man er ute i naturen.
Satser på at man ikke ble dement. Da vil mye nyttig dokumentasjon forsvinne.
Denne pensjonisten har jeg jo sett noen ganger. Et flott bilde som tåler et gjensyn og det virker som pensjonisten er klar i toppen men mulig noe nedkjølt.
Åpne uskalert versjon i eget vindu