Pål M. S.
3
Bildekritikken, du vil bli husket som en som var til hjelp, pushet oss videre og utvidet vår horisont, og kanskje noen ganger rettet denne opp. Du kunne være hard, men rettferdig, og som oftes i beste mening.

Du var litt vanskelig og bli kjent med i begynnelsen, men etterhvert skjønte vi hvordan du var. Du hadde mange perspektiv, og ikke minst meninger. Du kunne samle oss, men i ærlighetens navn, også splitte, uten at vi tror dette var din hensikt. Det var vel mer dine disipler som sto for splittelsen.

At du var både kunnskapsrik og villig lærte bort, er vi mange som kan skrive under på. Vi lærte om skrå horisonter, komposisjoner, perspektiver, hvitbalansen, lys etc. Du gjorde ikke forskjell på sort/hvitt og farger, men lærte oss og ha respekt for dem begge.

Sånn som med oss alle, gjorde alderen sitt til at du ikke hadde din ungdommelige kraft lengre, og utviklingen dro ifra deg. Du ble akterutseilt av de nye fora, der de flommet over av nymotens måter å fotografere på, eller som de sier, ta bilder. De serverer hjerter og tomler opp over en lav sko under disse, og de fleste brukerne ble etterhvert fornøyd med dette. Dine tungtveiende argumenter ble satt til side, og etterhvert ble du oversett. På slutten, hadde du nesten ikke pust igjen til og komme med din kunnskap, og til slutt måtte du trekke ditt siste sukk.

Du traff din ledsager, bildegalleriet, i ung alder, og dere levde stødig ved siden av hverandre. Dere utfylte hverandre på en fin måte, og ble satt pris på av hver deres «menighet». Nå som du er gått bort, sitter bildekritikken ensom igjen, og kjenner nok sin utilstrekkelighet i forhold til de oppgaver du utførte. Savnet er nok nesten ikke til å bære.

Du etterlot deg dessverre ikke noen etterkommere, som vi vet om. Heller ingen andre som kunne ta opp arven etter deg. Dine verdier ble delt ut mens du levde, og du skal vite de ble godt forvaltet, og kommer fremdeles til nytte den dag i dag.

Men hvem vet, kanskje var du en Messias, som kan stå opp fra de døde…

"Still learning after all these years"
#1
#1
Øyvind B.
7
Burde ikke være så vanskelig.
Det meste dreier seg fra mitt ståsted om ærlighet rundt egne utlagte bilder og det samme kommentarer andres bilder.
Ønsker og større toleranse for konstruktive «negative» kommentarer bilder etc.
De fleste mener det i beste mening. Ord er ikke det letteste for mange og formidle og heller ikke tolke nett uten ansikts kontakt.
Foto.no Bildekritikken har en genuin plass og er en flott mulighet alternativt til mer «lettbente» foto nettsteder.
Så aktive Bildekritikken nå har vi muligheten igjen til ytringer til forandringer.
Er opplest og vedtatt at brukerne bestemmer ordlyden.
Synes redaksjonen har stått på positivt siste året med diverse presentasjoner fotografer Bildekritikken og fortjener stor ros.








Terje H.
5
Foto.no ser ut til å ha samme problemer som Fotosidan i Sverige. Det står stille og stamper, det handler om teknikk og fotoustyr. Blir sjelden diskusjoner om noe annet, kanskje for at mange av de dyktige fotografene forsvant? Spørsmålet er da hvorfor de forsvant.

For min egen del har jeg et ambivalent forhold til Foto.no. På samme måte som jeg har til Fotosidan. Jeg er totalt uinteressert i å lese om fototeknikk, behøver heller ikke tette nyheter om alt det nye fine som har kommet av fotoustryr. Jeg bryr meg ikke om dette i det hele tatt. For meg handler det om å fotografere, skape bilder, tenke i bilder. Vil jeg diskutere bilder så er det dette jeg vil diskutere. Jeg bryr meg ikke om hvilket objektiv som er brukt, de mest grundleggende spørsmålene har blitt gjentatt i årevis, i tusenvis av bildediskusjoner.

Jeg har gjort flere forsøk til å vinkle diskusjoner mer mot bildene, ikke minst her i ulike foruminnlegg. Men det blir ingen forandring, kanskje for at det er for uinteressant for de som er aktive idag her på Foto.no? Eller så finnes ikke de som synes at denne type diskusjoner er interessante som medlemmer lengre?

Man velger jo hvor man vil legge sin tid; jeg har spurt meg selv mange ganger om hvorfor jeg kommer tilbake her. At jeg ikke har gitt opp. Men om jeg skal være helt ærlig så går det lengre og lengre tid mellom gangene.

Jeg vil ikke kritisere, vil bare forklare hvordan jeg tenker. Går det ikke å komme videre fra der Foto.no er idag, jag så er ikke dette plassen for meg.

Jeg forstår ironien i første innlegget her. Men jeg tror mange bør tenke videre, enn å gå i forsvar.

Ja, jeg kan fotografere. Noen synes også at jeg er meget bra. For meg er ikke dette viktig i seg selv. Men hvilken plass kan Foto.no være for de som KAN fotografere? Annet enn å være viktig for andre?

Beklager at jeg var ganske negativ nå, men jeg følte at jeg behøvde skrive dette.

Mvh Terje
Pål M. S.
Roar B.
Flott formulert, Terje. Og som jeg stiller meg 100 % bak !
#2
#2
Øyvind B.
Best og holde kjeft kanskje?
Pål M. S.
Øyvind B.
Ok glemte og tilføye at jeg får post traumatisk stress når jeg ser bilder som ikke trigger.
En av grunnene til at jeg kommenterer lite for tiden Foto.no.
Håper på bedring.
Pål M. S.
Lite utfordringer nå om dagen. Savner det som ikke er A4, og som trigger fantasien og den kreative tankegangen, med få unntak. Ikke det at det er noe galt med bilder av landskap, småfugler, blomster etc, bare ikke min greie.
Er nesten blitt et tiltak og gå inn på bildekritikken....
Øyvind B.
Jepp nesten legendarisk denne tråden. To personer.
Pål M. S.
1
Hehe, de to småsære og lett underfundige, som er helt på linje. Kanskje lite underholdende når ikke busta fyker....
Rune J.
6
hvis du får post-traumatisk stress av å se på bilder som ikke trigger bør du nok holde deg unna bildekritikken! ;-) Det er vel mange som anser bildekritikken for ikke å være helt optimal, men hvorfor ta opp dette temaet gjentatte ganger? Er ikke det dere forfekter i overkant elitistisk? Det er jo medlemmene KOLLEKTIVT som skaper bildekritikken, på nær sagt "demokratisk" vis, slik at denne reflekterer medlemmenes "ønsker". Dette er helt utenfor herredømmet til den enkelte av oss. Alternativet er jo å lage strenge regler for hva som kan legges ut, men det ville trolig ekskludere en ganske stor andel av medlemmene. Er dette det man ønsker i en tid der forum som dette sliter? Og det er jo helt frivillig om man vil legge ut bilder eller gi kritikk til andres bilder. Jeg tror det er ren utopi å forvente eller håpe at forumet blir akkurat slik den enkelte av oss ønsker. Tror vi best lærer oss å leve med det vi får, og heller velge å overse det vi ikke liker eller interesserer oss for. Det er et større problem for forumet at folk med kompetanse forsvinner enn at bildekritikken har for mange bilder vi ikke liker eller bryr oss om. Og jeg tviler på at folk forsvinner PÅ GRUNN AV bildekritikken. Har vel heller et inntrykk av at usaklige diskusjoner med personangrep er en mye viktigere årsak...?
Øyvind B.
Post traumatisk stress var en kommentar i håp om å vekke andre til deltagelse i tråden og ikke så bokstavelig ment. Ikke min tråd.
Tråden besto av to. Nå er det tre og jeg skal nok engang finpusse kunsten.
Å holde kjeft.
Både her og bildekritikken.
Fint innlegg forresten...
#3
#3
Lasse B.
Jeg har tenkt en del på denne tråden i det siste og for meg skurrer dette litt. Jeg får ikke helt tak i hva som er greia her. Bildekritikken er i bruk hele tiden så hvorfor skrive at den har gått bort?

Pål M. S.
2
Snakker om den opprinnelige bildekritikken. Bildekritikken nå om dagen er i bruk ja, men fungerer ikke som bildekritikk, mer som bildegalleri, slik det alltid har vært.
Lasse B.
Når mener du den sluttet å fungere som bildekritikk? Jeg kan ikke si jeg har observert at den er noe særlig annerledes nå enn den var før.
Lasse B.
Her sett litt på hva som foregikk i 2011
Litt fyldigere kommentarer men ellers nokså likt
Dag T.
2011 hadde allerede mange av de ivrigste gitt seg. Det husker du kanskje selv :-)
Roar B.
1
Enig med Dag. Jeg var med fra starten. Alt var nytt, entusiasmen stor, masse interessante og dyktige fotografer søkte medlemskap og øste i rikelig mon med sine bilder og kunnskaper. Og ikke minst, takhøyden var stor i kommentarfeltene, sjøl om det glødet. Lærerikt som bare fanden.
Etter at jeg kom tilbake i 2010 oppdaget jeg gradvis forandringer. Mange av 'De store' - de vi kunne strekke oss etter var borte, litt etter litt antok forumet en annen form der alliansebygging kanskje var viktigere enn kvalitet. - Hvem er din "venn" ble ofte gjennomgangsmelodien. Og tendensen har vel ikke avtatt de seinere år, snarere tvert i mot, vil jeg mene.
Men for all del, Bildekritikken humper og går fortsatt, med sine feil og mangler. Men tilbake til fordums storhet, neppe. Savner en litt annen differensiering i bildehaugen. Et bildegalleri. Og en versjon for "oss" andre - litt sære :)
Knut N.
Føler du ikke at du får nok cred for bildene dine Roar? ;o)
Roar B.
Dette var ment som en generell kommentar, Knut, jeg velger å fortsette med det.
Men som ellers i livet, skal du motta må du også yte.
Lasse B.
1
Jeg ble medlem her i 2010 så tenker at bildekritikken kanskje var bedre før min tid men jeg lærte veldig mye gjennom å følge med på blidekritikken som nyankommer på foto.no i 2010. Jeg har nå har tatt et nytt dykk i arkivet og gått tilbake til 2006 og ser klart at ting har endret seg. Mer dynamikk og fart i sakene den gangen og ikke minst inspirerende:) Kan anbefale å ta et tilbakeblikk slik jeg har gjort. Det burde være mulig å komme dit igjen og tenker at bildekritikken anno 2006 eller før den tid kan være til inspirasjon. Er dere villige til å bidra til å gi bildekritikken en fresh start eller har toget gått?
Dag T.
3
Jeg har jevnlig kontakt med flere av dem som var sentrale den gangen, og tror nok toget har gått for den gjengen. Vi kan nok snakke om et raid på dotten i godt lag, men entusiasmen, lekenheten og troen på at man bidrar er nok borte. I sentrum for det hele stod jo Carsten, og han har dessverre gått bort.
#4
#4
Evelyn S.
4
Dette temaet gjentas med jevne mellomrom. Og det syns jeg er greit nok, så lenge man ikke bare vil klage. Syns innlegget ditt er greit. Ville bare si at du er en av de som bidrar positiv på dotten, med kreativitet. Du får kanskje ikke så mange kommentarer av meg, mest fordi jeg ikke føler jeg har greie på den typen bilder du tar. Men innimellom er du råbra. Og du ville bli savnet om du forsvant. Samme med Øyvind, som har kommentert en del i denne tråden. Kan nevne flere navn på interessante fotografer, men skal la det være. Poenget mitt er at dere har inspirerende bilder, skulle dere forsvinne blir det uinteressant her, både for de gode fotografene og de som regner seg som mere amatører. Jeg har har vært her i kortere tid enn dere, og har likevel opplevd en endring. Men mye har endret seg i hele verden. Det finnes mange fotosider som mere mer enn bare likes og "fint bilde". Så man trenger ikke velge denne siden for å treffe andre fotografer. Men vi bør i allefall ikke gå inn for å jage" noe medlemmer bort , med sure og gretne kommentarer ( gjelder ikke deg Pål). Vi trenger de medlemmene vi har. Men de som selv ønsker hardere kritikk, kan vel be om det? Poenget må vel være at man ønsker å forbedre seg selv? Ikke at man skal få lov til å kritisere enkelte andre sønder og sammen, med unnskyldningen at man ønsker å forbedre. Men det er fin grense der, mellom å gi nyttige forslag til endringer, og det å være ute etter å bevise at man er bedre selv. Men det jeg nevner nå har vært diskutert så mange ganger at vi kan la være å fortsette med det. Håper du blir værende Pål, og at du kan finne inspirasjon hos andre innimellom. Og jeg er enig i at det har skjedd enkelte små endringer som er positive, kan hende kan det komme flere.
Dag T.
En gang i tiden ble det laget egne grupper på bildekritikken for de som ønsket å få og gi litt klarere og kraftigere kritikk. I løpet av 2-3 år ble gruppene overtatt ac de som ble krenket av noe annet enn "fint bilde". Den typen inndeling krever moderatorer og oppfølging fra ledelsen. Det skjedde ikke, så det hele gikk i oppløsning, alt ble likt, de ivrige forsvant og inndelingen med den.

Det er fint at noen fremdeles ønsker noe slikt, men som sagt er nok toget gått for den forrige gjengen. Nye koster må til :-)
Evelyn S.
Hei Dag, bare for å klargjøre, jeg foreslår ikke å gå tilbake til den gamle varianten. Men om man spesifikt ønsker tilbakemelding av det harde slaget, kan man nevne det under sitt bilde. Så kan det jo hende at man får det man er ute etter, hvis man ønsker å forbedre eget bilde og dyktighet. Men nye koster må sikker til, vi få håpe miljøet her bevares bra nok til at nye "koster" finner det interessant å være her.
Pål M. S.
3
Først, takker Evelyn. Synes du kommer med fine innspill og fornuftige tanker.
Har nok ikke tenkt å gi meg her inne. Er vel grodd litt fast, selv om aktiviteten går i bølger, noen ganger høyere enn andre. Er nok inne i en liten down periode nå om dagen, kanskje en liten bivirkning av pandemien....men den går jo forhåpentligvis over.
Burde nok vært flinkere til og kommentere bilder, men også dette går i perioder. Synes forøvrig du er en av de som har spennede bilder, der du tør å leke med uttrykk, og samtidig utfordre. Kanskje flere andre skulle tørre litt mer:-)

Det er ikke nødvendigvis knallharde kritikker jeg savner, men mer tanker rundt bildene og hva som eventuelt kan løfte bildene kanskje enda et hakk. Synes det kunne vært fint om kommentatorene kunne legge igjen sine synspunkter utover bare "fint bilde". Nå er det jo kanskje ikke for alle kunne gjøre dette, og dessuten er det jo i høyeste grad subjektivt.

I fotoklubben har vi rett og slett byttet ut begrepet bildekritikk med bildeanalyse, nettop for og "ufarliggjøre" dette med å gi sine synspunkter på bilder. Kanskje det kunne være veien å gå her inne også....
#5
#5
Bård Ivar F.
bildeBildekritikken - et samlingspunkt for alle som er i en lære-prosess, men kanskje like viktig for anerkjennelse selv om svært få liker andre enn sine egne bilder?

Legger ved et bilde av en kritiker og et bilde, men hva ville du selv skrevet som kritikk for dette "bildet"?


http://kringlyd.no
Hosted by ProIsp
Roar B.
#6
#6
Øyvind B.
1
Selv om jeg totalt sett vet lite kan jeg noe.
Friluftsliv inkluder og urban setting. Der jeg bor.
Jeg tar bilder, prøver og fange følelser-historier.

Ikke nøye for meg hva.
Mvh Øyvind
#7
#7
Øyvind B.
Redd for å si noe.
At jeg sa det kan kanskje påvirke andre til å si noe?
#8
#8
Roar F.
Foto som kunstform er kanskje problemet.

Enten man forenkler til det absurde for at absolutt alle skal få med seg hva det handler om, eller man briljerer med teknikk og tålmodighet for å vente på det "rette lyset" osv ...

... så risikerer man å erfare at mest påvirkningskraft, det har man når man med noen få ord forteller hva bildet er ment å illustrere.

Et bilde er ikke verdt 1000 ord. Snarere kan vel handlingen eller intensjonen bak de fleste bilder beskrives på en emosjonelt engasjerende måte med en håndfull ord, med det resultat at bildet selv bare blir en illustrasjon.

Eller som de sa, på veikroa da jeg bestilte og fikk mat blottet for friske skiver med tomat og agurk, at bildet over disken var jo "bærre et ækksæmpel da".

Bilder som eget språk? Jo sikkert nok, om man enes om hva ting betyr, a'la hvordan antall hover i bakken for en statue av en hest med en fyr oppå, indikerer om han vant eller tapte slaget, osv.

Om vi erkjenner foto som illustrasjoner, gitt en meningsbærende tekst i hovedrollen, så kanskje ting blir litt enklere? Så burde man kanskje søke lykken i poesi i stedet?

Kanskje er det slik at de eneste bildene som ikke er illustrasjoner av en dypere og gjerne skriftlig formulert mening, er bilder av mennesker og dyr man har et forhold til, samt steder en har vært og lignende som ikke betyr noe for andre enn en selv?
Dag T.
3
Næh, jeg har alltid hatt en hang til ordspill og doppeltbetydninger, og tror du finner trekk av det samme i det visuelle uttrykket litt. Jeg tror kravet om at bilder og ord skal være lette å forstå bunner i en usikkerhet hos betrakteren. Uforståelige ting er litt skumle for noen, men desto mer spennende for andre.
Øyvind B.
2
Det man forstår har man sett eller opplevd før. Noe man kanskje har en relasjon til i bilder, tanker, følelser etc.
Det man ikke helt forstår kan fremstå mye mer spennende.
Tiden brukt på og konstantere det at man ikke helt forstod er god bruk av tid og mer fruktbar enn det man lett forstår er min fattige svevende mening.
Stopper der...
Åpne uskalert versjon i eget vindu