/ Forum /
/ Forum - Storformat - for hvem?
Dersom jeg skulle ha oversett storformat som et heftig og vedvarende tema her på dotten, så får dere ha meg unnskyldt. Jeg har aldri sett et storformatkamera; kun fått med meg at det er nivået over mellomformat og at det anvendes i engere kretser - selv blant proffer(?)Nå er det noen mellomformatbrukere som virkelig har understreket mellomformatets styrke kontra småbilde på dotten. Imidlertid mangler det neste trinnet dvs. at noen prediker storformatets fortrinn vis a vis mellomformatet.
Jeg spør konkret:
1.Er det noen her på dotten som f.eks. bruker storformat i naturfotografi og kan anbefale dette formatet?
2.Hvor praktisk event. upraktisk er formatet når man vil flytte på seg over lengere avstander?
#1
#1
1
Jeg bruker 6x9, 6x12, 4x5 og 8x10, bl.a. til naturfotografi.
Teknisk kvalitet er uslåelig, utstyret er uhåndterlig og besværlig å jobbe med i felt (jo større format desto verre). Det er mange motivområder som man bare med stor vanskelighet kan jobbe med, f.eks. bevegelige motiv, dyr, fugl mv. Altså begrenses dine muligheter motivmessig, men det du klarer å ta bilde av blir kjempebra teknisk sett.
Økonomisk er alt som bruker bladfilm (4x5 og større formater) en katastrofe, du kan omtrent ikke gjøre feil mhp. motiv og teknikk og likevel er bildestykkprisen altfor høy til at det blir regningssvarende. I våre dager hvor så mye (det meste) leveres kundene digitalt har ikke de større formatene den imponatoreffekt'' som de hadde før, og det forbedrer ikke akkurat økonomien i det hele.
Jeg jobber mest med digitalkameraer i dag og får en nostalgisk følelse hver gang Arca-Swiss kameraet plukkes frem. Må jo bruke det og Linhof sånn dann og vann, for ikke å miste følelsen.
Oppsummering: storformat er topp kvalitet og bunn økonomi. Det forklarer nok hvorfor format(ene) er så lite utbredt.
Du kan så si, men på den annen side har vel Sally Mann blitt steinrik på å bruke slikt utstyr til å ta bilder av svært så bevegelige motiver, nemlig ungene sine.
Hver sin lyst, utstyret skal som kjent først og fremst passe til de bildene du har lyst til å ta. De færreste brukerne av FOTOdotNO tar bilder av økonomiske grunner...
Hun hadde vel ungene under en viss kontroll? verre med dyr og fugler, Dag. Prøv så får du nok se.
De færreste kan bruke 4x5'' og større formater uten å tenke på økonomi, når hver eksponering koster kr 70,- eller mer.
Who, me? Jeg har ikke en gang ungene under kontroll, hvem har egentlig kontroll over 1 og 3-åringer, men tar bilde av dem med mellomformat :-)
Strengt tatt hadde nok mange fotografer hatt godt av å tenke mer økonomi pr eksponering, men det er en annen diskusjon. Alle hadde tjent på selvdisiplinen, unntatt filmprodusentene og etterhvert CR-ROM-, og digitalkameraprodusentene.
-)
Du får prøve å knipse dem med 4x5'' da, hvis du har problemer med å bruke opp månedens filmbudsjett ...
Bruker du S/H og fremkaller selv,koster det ikke all verden å fremkalle storformatfilm. Jeg har fotografert mange mennesker med 4x5, det går helt fint. Ellers er storformat fint til landskapsfoto. Et 4x5 kamera veier ikke mer enn f.eks et D1-X.
Jobber utelukkende med farger, og bildene skal skannes. Ikke noe morsomt med 4x5. Og det tar mye tid. Dyrt blir det også. Veldig dyrt.
At et 4x5 veier det samme som en D1X er vel en modifiserbar sannhet, når alt det ekstra pikkpakket som hører med til storformatkameraet er inkludert (lupe, lysmåler, fokuseringklede, ekstra benk for teleobjektiver, ekstra belger, filmkassetter osv. osv. i det uendelige). Min Arca-Swiss F-line veier mer enn mine digitalkameraer, uten at jeg helt forstår hvor dette skulle være noe kriterium den ene eller andre vei.
Dessuten er det et poeng at man normalt ikke tjener mer på å selge 4x5 bilder enn andre bilder, men kostnadene pr. bilde er skyhøye i forhold til andre formater. Den som tar endel tusen bilder i måneden klarer vel å regne ut den praktiske betydningen av en slik forskjell.
At 4x5 er fint til landskap er vi nok enige om, men ikke at det er supert til foto av dynamiske motiver.
Nettopp, dere to befinner dere på mange måter i to forskjellige verdener.
Som ren hobbyfotograf er ikke pris pr eksponering noe interessant. Tar jeg færre eksponeringer men øker andelen vellykkede bilder er nettotapet null. Det er en av grunnene til at jeg tar meg råd til mellomformat.
En annen ting er jo at jeg, siden jeg sannsynligvis også måtte skifte ut en del objektiver, kunne ta ganske mange 4x5 bilder før overgangen til digitalt ble billigere enn det utstyret jeg måtte kjøpe for å bruke 4x5. Som ikke-selgende amatør er det de totale utgiftene som teller, investeringer finnes ikke for inntjeningen er uansett null.
Hva som selger er også totalt uinteressant hvis man ikke tar bilder for å selge dem, men i den grad jeg gjorde det tidligere var det selvsagt i mest mulig salgbart format. Skulle jeg inn på den galeien igjen ville jeg selvsagt vurdert D1x eller lignende. (eller for den saks skyld Contax, forskjellen i dybdeskarphet (pr bildevinkel :-) ville kanskje gi et ørlige særpreg og mellomformat-følelse som konkurrentene ikke har)
Birna R skrev:
Du får prøve å knipse dem med 4x5'' da, hvis du har problemer med å bruke opp månedens filmbudsjett ...
Du får prøve å knipse dem med 4x5'' da, hvis du har problemer med å bruke opp månedens filmbudsjett ...
Artig å se denne tråden igjen etter 19 år :-)
Det som skjedde da jeg endelig fikk meg storformat var nettopp at jeg tok bilder av ungene. Filmbudsjettet ble ikke brukt opp. Konsentrasjon er tingen.
Noen av bildene finnes her: http://thrane.name/Pictures/Razzle/Razzle.html
#2
#2
Det blir mye snakk om pris, og ja det koster en del. Men for meg blir gleden av å jobbe med storformat det viktigste. Å fotografere med storformat tar tid. En har tid til å komponere bildene skikkelig. Det at bilde vises oppned gjør at en tenker igjennom billedutsnittet. Det at en kan rette opp linjer og få frem strukturen i trær og blader er også viktig for meg. Og ikke minst at en har et godt negativ å jobbe videre med. En føler man jobber med bilde som et fotografisk håndverk, og lar ikke automatikken jobbe for seg.Men kameratypen passer ikke for alle. Det krever en del erfaring og kunskaper. og faren er at en legger kameraet igjen hjemme til fordel for noe lettere og mer anvendelig. Personlig har jeg kun et 4x5'' studio kamera som jeg dra med meg i bilen. Om vinteren kan jeg legge det i pulken, men en kan kjøpe gode sammelegbare kamera som er praktisk å ta med seg. vektmessig blir det heller ikke så ulikt å dra på tur med sammenlignet med 35mm. For med 35mm utstyret drar en som regel med seg alle objektivene, med 4x5 bruker jeg som regel bare ett til to objektiver. Se på siden til Radeka da får du en god illustrasjon om detaljer og farge ved bruk av storformat http://www.radekaphotography.com
#3
#3
For å gå tlbake til start:
1. Joda, jeg bruker storformat. 4x5 og 5x7. I tillegg til 35mm og 6x4,5 mellomformat. De har forskjellige styrker og svakheter.
2: Hvilket format? 4x5-kameraet mitt er en Linhof Color som er et svært hendig monorail-kamera. Jeg har det, fire linser, seks filmholdere, lysmåler, ekstra film, skiftepose og lupe i en Lowepro S&F Lite. Stativet i den ene hånden, zoomsøker i lommen. Praktisk og greit.
Det andre kameraet mitt er en Linhof Technika 5x7 som veier over 7 kilo, pluss halvannet kilo linser (to stykk), tre filmholdere osv: Fraktes sjelden mer enn ti minutter fra bilen.
Til landskap og arkitektur er storformat uovertruffet. Den store fordelen er at du kan legge fokus akkurat der du vil, enten det er skarpt fra skotuppen til horisonten eller en smal skarp stripe på skrå.
Ulempen er dybdeskarphet, som nesten ikke finnes.
Prisen er ikke så tullete, det er mye bra brukt å få tak i. Alt utstyret har tilsammen kostet mindre enn digitalkameraet mitt...
Hvor mange bilder av en rull går rett i bosset? Med storformat er en film ett bilde. Fordi det tar lang tid å sette opp kameraet for hver gang, blir det til at man tenker seg om mye grundigere, og svinnprosenten går drastisk ned.
Dessuten er negativene større, så korn og slikt blir liksom uvesentlig!
OleTj
#4
#4
Får hive meg på.
1. Ja, jeg bruker et Cambo SC 4x5 kamera, og jeg fotografer stort sett utelukkende sort/hvitt landskapsbilder. Som det ble nevnt, så er ikke korn lengere ett tema, den tekniske kvaliteten er upåklagelig. Jeg ser nå at jeg bruker mye mer tid på å planlegge hver enkelt eksponering både når det gjelder komposisjon og lysmåling (disse kameraene har sjelden lysmåler innebygget) enn når jeg tok bilder med små- og mellomformat. Stativ er et must for de aller fleste modeller.
Økonomisk er det for meg ingen enorm ruin, siden jeg fremkaller filmene og kopierer bildene mine selv i mørkerommet.
Av og til skulle jeg ønske jeg hadde et Klappkamera a la Linhof når jeg var ute i bushen. Det virker som de er veldig hendige, uten at jeg har prøvd dem noe særlig. Monorail-kameraene (som mitt er) er ganske følsomme for vind da belgen fungerer som et seil når den strekkes ut.
En annen fordel med bladfilm (som ofte brukes), i alle fall hvis du fotograferer sort/hvitt er at du kan fremkalle hvert enkelt negaitv individuellt. Det har hendt at jeg for ett enkelt bilde har hatt behov for å øke eller minske motivkontrasten, noe som gjøres ved endre eksponering og fremkalling. Det blir litt vanskelig når du har en rull med 36 bilder på.
2. Når du skal ha med deg kamera, optikk, film, filmkassetter, lysmåler, lupe, over-hodet-klede og ikke minst et stødig stativ redusereres mobiliteten litt. Jeg beveger meg svært sjelden langt fra bilen. Jeg har alt en stor vann- og lufttett kasse som gjør det hele relativt tungt å dra med seg.
Jeg er helfrelst, og bruker nå min Mamiya 645 til skissebruk''. Ganske sprøtt. Den største gleden for meg ved storformatfotografering er den nitidige planleggingen av hver eksponering. Selve rigginga av kameraet er en glede i seg selv. Og selvsagt den tekniske kvaliteten på negativene. Mmmmm... Får nakkehårene til å reise seg.
Eirik B.
Hvis du ser på siden min, ser du meg i et forsøk på å bruke en Linhof Technika III 13x18 på frihånd. Ikke lett, siden kamera + linse veier godt over 8 kg. Det ble litt bevegelsesuskarphet på bildet grunnet armskjelv... Bortsett fra det, ble det slett ikke så værst! Raskeste lukkertid på den linsen er da også 1/50 sek.
Men det finnes mange lettere kameraer, særlig i 4x5 og mindre. Og en 300mm/f:4,5 er ikke akkurat noen standardlinse'' ;)
#5
#5
Hei
Hyggelig at du ser på storformat. Tror de fleste som arbeidermed storformat som meg også bruker mindre formater & sikkert også digitalt, så det er neppe manglende kunnskap om de mindre formatenes uovervinnelige forreffelighet som gjør at en del av oss foretrekker storformat. Viktigste argumentet synes å ha blitt litt oversett i diskusjonen: du arbeider HELT ANNERLEDES med et storformat enn med noe annet kamera. Du arbeider ut fra en stor mattskive hvor skarphet over hele billedflaten kan kontrolleres i detalj, og du kan velge hvor du vil legge skarphetsplanet, og til dels perspektivet. Det er svært sjelden at jeg opplever at kameraet står i nullstilling (dvs. at jeg ikke har brukt noen tilt-shift-muligheter) når bildet skal tas. dvs. jeg har så og si alltid tatt i bruk stroformats-muligheter som ikke noen av mine andre kamera har. Transport i felten er jo et kapittel for seg, men her beror nesten alt på hvilket kamera du velger: en gammel Linhof Technika med normalobjektiv, 90mm/6,8 angulon (ca 200 gram) vidvinkel og to grafmatic-kassetter (6 blad i hver) vil veie om lag 3,5 kilo. Kameraet er så lett at du klarer deg med lite stativ, og det har ingen speilmekanisme eller diger gardinlukker (ala Pentax67) som skaper bevegelse. Selv er jeg imidlertid mest glad i benkkameraene -fordi det er et modulkamera jeg kan bygge opp & bort til hva jeg vil av format & størrelse, men litt mer krøkkete å ha med. Har du MASSE penger kan du kjøpe en 3 kilos Technikardan hybrid-benkkamera som gjør alt av bevegelser og pakkes ned til vanlig matboksstørrelse. Som du ser så har du fått en del respons fra storformatfolket på din henvendelse. Imidlertid drukner en så liten gruppe som oss i 35mm/digi-flommen på diskusjonssidene på foto.no, så det er lite å høre fra oss her (i tråd med våre gammeldagse kamera så brukes gammeldags kommunikasjon - telefon!). En siste ting: Det er ikke drepende dyrt med storformat: både kamera, filmholdere, optikk etc. fås billig om du leter rundt før du handler. Fremkallingen gjør du selv. Har i mange år selv fremkalt 4x5 farge (E6) med Tetenal 3-bads sats til mindre enn 4 kr. pr. blad. Filmen kommer litt her & litt der: svært mye kjøpt som fryselagret-utdatert fra Freestyle i USA til mindre enn 1 $ pr. blad. Da blir det rett så billig å bedrive storformat. Mail om du har spørsmål - også de andre som har svart deg her på dotten står nok til tjeneste: storformatsfolket bedriver utstrakt samarbeid!
Lykke til
Hilsen Tor K.
Beste storformatside på nettet etter min mening: http://www.largeformatphotography.info/
Det trenger hverken være tidkrevende eller kostbart å drive med storformat. Jeg bruker ofte en Cambo Wide 4x5 som fungerer som et kompaktkamera med supervidvinkel. Jeg setter kameraet i vater (libeller på kameraet:-), legger inn en kasett og skyter. Som søker bruker jeg en Voigtlender 15mm søker i blitssko. Skarpheten er fra 1 meter til uendelig ved blender 16. Jeg bruker m.a.o. ca et halvt minutt på å ta ett bilde (kan kontrollere på mattskive, men det er svært sjelden nødvendig.
)
Jeg bruker også et klappkamera i tre. Der bruker jeg et halvt minutt på å sette opp kameraet. Komponeringen/justeringer tar fra 3-15 minutter, og er, som andre her har nevnt, bare moro. Kameraet veier to kilo.
Bruker du Efke planfilm (fra foto-import) koster hvert knips 4 kr. (Det er halv pris av tilsvarende Agfa eller Kodak film)
Det er heller ingen problemer å fremkalle 20-30 negativer om gangen i et 13x18 kar, hvis man blir flink til å bruke A. Adams' kortstokk-teknikk'' (krever en del trening i dagslys, og husk latex-hanske!) Jeg trente hver kveld i omtrent en uke foran TV'en før negativene mine sluttet å få riper og merker. Og først DA gikk jeg i mørkerommet med ordntlige negativer.
Tiden jeg er ute å fotograferer, antall bilder jeg har med hjem, og tiden jeg bruker på fremkalling er den samme som da jeg brukte mellomformat. Antall bilder som er vellykkede er derimot mangedoblet, og skarpheten er uovertruffen.
Jeg pleier si at: Fotograferer man med kamera på stativ, kan man like gjerne gå over til storformat først som sist.
Som en kuriositet: Skal man i et digitalt bilde ha samme oppløsning trengs en bildebrikke på minst 77 megapixler (da regner jeg 40 lp/mm, 10x12 cm negativ, hvilket kanskje er en underdrivelse av hva systemet er istand til. Vi snakker om et negativ som er 3-4 ganger større enn 6x6 mellomformat.
Alt er vel og bra, jeg er ikke uenig at dersom teknisk kvalitet er viktigere enn bildets innhold, så er storformatet fine greier. Jeg har da også flere stykker kameraer fra 6x9, opp til 4x5 og 8x10.
Det som imidlertid slår meg er den voldsomme overtroen på at kvaliteten knuser alt annet. Jeg har sammenliknbare opptak av motiv på 4x5 og D1X, og selv om filstørrelsene (etter skanning) er forskjellige med en faktor på nærmere 10, så er skarphetsforskjellen heller liten (i 4x5 formatets favør) og når det gjelder digitalkameraets evne til å gjengi detaljer i skygger så er det overlegent.
Altså, bedre ja for all del i teknisk henseende, men de 77 MPix du snakker om er bare tull.
1) At kvalitet har en verdi i seg selv har ingenting med overtro å gjøre. Er motivene identiske foretrekkes stort sett det bildet som har høyest fotografisk kvalitet.
2) 77 Mpix er ikke tull. Det er matematikk og kan bevises med en svært enkel formel. Et storformat-objektiv har som regel ingen problemer med 40 lp/mm. Det blir 80 pix/mm. Et 4x5 negativ er omtrent 100x1200mm. Regn ut selv.
3) Det finnes ikke noe system som knuser et annet. Hvis det kun er innhold som teller så kan man klare seg med et Casio klokkekamera.
4) hvis du ikke klarer å se tydelig forskjell på bilder tatt med D1X og storformat så bør du gå igjennom storformat-teknikken din.
5) Det ville vært fint hvis motargumentene ble mer saklige enn at det brukes ord som overtro og tull''.
Det var faktisk ikke jeg som ekvivalerte lp/mm og piksler, for deretter å komme frem til et utrolig megapikseltall. Sammenlikningen din er irrelevant og derfor hjelper ikke beregningene dine stort.
Storformatteknikken min er det ikke noe i veien med. Jeg har adskillige tusen opptak bak meg. Og jeg sa ikke at 4x5'' og D1X var like, men at forskjellen i skarphet ikke var veldig stor. Jeg fremsetter ikke udokumenterte påstander og har derfor bevis for utsagnet.
Vel, Bjørn. Kameraet ditt, D1X, har en bildebrikke på 5,47 Mpix. Det gir en maksimal oppløsning på ca 40 lp/mm hvis negativet er 24x36mm (oppløsningen er faktisk høyere fordi bildebrikken er 15,6x23,7mm) Da det menneskelige øye kan detektere et sted mellom 6-8 lp/mm på 25 cm avstand, betyr dette at i OPPLØSNING vil det ikke eksistere forskjeller mellom 4x5 og D1X før kopiene overskrider 13x18 cm. Dette er også tilfelle hva analogt småbilde anngår. Med fargefilm, zoomoptikk og håndholdt kamera er det de færreste som kommer over 40 lp/mm. Mer om dette senere.
En kvalitet vi ikke har vært innom her er kornstrukturen. En god s/hv film har en TEORETISK oppløsning på 180 lp/mm. Kodak Tech. Pan kommer opp i svimlende 600 lp/mm. Gamle APX 25 opp mot 300. Da kan man faktisk mangedoble det tullete tallet mitt på 77 Mpix for analogt 4x5 negativ.
Det digitale D1X har en TEORETISK oppløsning på rundt 40 lp/mm. Dette er et fysisk faktum. Dette er nemmlig kameraets korn. Man kan ikke ha tynnere linjer enn størrelsen på kornet eller pixelen. Her er det et hav mellom digitalt og analogt.
Også småbildenegativer.
Fremdeles.
I følge Leica-fanatiker Erwin Puts klarer analoge kameraer (småbilde) å krysse 100 lp/mm i enkelte tilfeller, i praksis, på den ferdige kopien. Og da snakker vi om en ekvivalent på over 20 Mpix for å få samme OPPLØSNING! Og nesten det dobbelte for å få like fin kornstruktur! For å få utbytte av det bør kopien være rundt 40x60cm. For de av dere som har lyst til å lese selv: http://www.imx.nl/photosite/technical/highres.html
Men som sagt, man må over 13x18 kopier ( med D1X) for å se forskjeller på digitalt og analogt hva oppløsning av linjepar anngår.
Det bare en eneste ting som overgår en skikkelig s/hv kopi fra et 8x10 negativ. Det er en tilsvarende kopi fra et 16x20 negativ :-) Dette er fremdeles State-of-the-Art.
Til slutt: At man har tatt mange storformatbilder er ingen garanti eller argument for at man har god teknikk. Og hvor vidt innlegget mitt er irrelevant eller ikke avhenger faktisk av noe så trivielt som hvor store kopier man printer.
Hvis du har tenkt å svare på dette Bjørn, så vil jeg igjen oppfordre deg til å bruke andre ord enn overtro, tull og irrelevant.
Jeg har sammenliknet filer på 180 MB fra 4x5 og 30 MB fra D1X. Bildeutsnittene er tilnærmet like. Konklusjonen har jeg allerede gitt. Dette er reelle observasjoner som alle kan gjøre om de vil. Profesjonelle fotografer bryr seg adskillig mer om bilderesultater enn beregninger. Derfor har så mange gått over til digital teknologi, selv om noen beviser med irrelevante tall at dette ikke holder mål.
Jeg er forbauset over hvor liten forskjell det er mellom så ulike formater, eller sagt på en annen måte, hvor mye man må opp i (film)format for å få *bedre* resultat enn med dagens digitalkameraer. Legg merke til at jeg ikke sier digital er best.
At du har fortsatt tro på at teoretiske linjepar-tall kan sammenliknes med piksler er ditt, ikke mitt problem. Det samme gjelder ditt forsøk på å diskreditere meg ved å hevde at jeg ikke vet hva jeg gjør og at jeg ikke kan bruke et storformatkamera. Hvorfor tror du at noen som har brukt storformat regelmessig i mange år ikke skulle forstå hvordan utstyret skal brukes? Tror du at jeg ikke kikker på mine 4x5 dias etterpå?
Siden du er så glad i tall så vet du sikkert vilken oppløsning du får med et objektiv blendet ned til f/32 (typisk innstilling for 4x5''), tror du fortsatt dette er 180 lp/mm?
Beklager. Jeg er ingen motstander av storformat, men av overtro.
Veeel, sukk, det hele bunner i at vi skal stole på deg og dine observasjoner mer enn andres tall og beregninger. Din autoritet til tross, det er ingen måte å argumentere på.
Jeg snakket forresten med en ansatt i et reklamebyrå igår som kunne fortelle at de forlangte at bestilte bilder ble tatt med film på grunn av håpløse problemer med Moiré, særlig ved store trykk.
Jeg har altså to autoriteter å forholde meg til. Hvem skal jeg velge?
Film er best for virkelig store forstørrelser, Dag. Der hvor du setter nesa tett inntil og ser på imaginære detaljer som svømmer i korn.
Fra (nesten) spøk til alvor. Selvsagt skal man ikke stole mer på meg enn på andre. Jeg bare forteller om noen refleksjoner jeg har gjort meg etter å ha sammenliknet 4x5'' og digitalopptak. Egentlig er dete ikke testing i min forstand siden ulike objektiver er anvendt. Jeg er bare forbauset over hvor langt digitalteknologien er kommet, og hvordan svakhetene med film vises (skyggeuttegningen). Ikke noe annet.
Dessuten kan alle gjøre sammenliknende forsøk og trekke egne konklusjoner.
Ikke alle, det forutsetter at du har utstyret.
Dessuten, som vitenskapsmann bør du vite alt om verdien av anektodiske bevis. Anektdotiske bevis fra autoriteter er direkte farlige og setter krav til autoritetens nyansenivå. Det er for eksempel en nyttig tilleggsinformasjon i denne diskusjonen at du for det meste diskuterer ut fra salgsrettet fargefotografering. Det forklarer forskjellene i syn, og hvorfor dine betraktninger er mindre aktuelle for de som jobber i svart-hvitt og ikke for salg, for ikke å snakke om de som jobber med begrenset skarphetsdybde (pr bildevinkel).
Det at man i reklamemiljø foretrekker film, og det til trykk, overrasket meg etter alle halleluja-ordene på disse sidene. Forklaringen jeg fikk, med moiré, kan imidlertid tyde på at dét problemet vil bli løst med Foveon-brikken (hvis, når, osv).
Hvis jeg forstår deg rett Dag, så har du fått vite fra kilder i ett reklamebyrå at de har moiré-problemer med bilder tatt med digitale kameraer?
Dette var nytt for meg. Har jobbet med bilderepro i noen år nå, og moiré er et problem som tilnærmet alltid dukker opp ved scanning av rastrerte bilder. Kan ikke erindre å ha sett noen form for interferensmønster i bilder fra digitalkameraer.
Hvis det så er tilfelle, så hadde det vært flott om du utdypte det litt.
Eirik B.
Eksempler på det har du her:
http://www.fovitech.dk/fotodok/sigma/sigkamra/sd_9/sammenl.htm
Selv om enkelte sikkert vil argumentere at den konvensjonelle brikken her er litt gammeldags skjer det uansett med brikker basert på bayerinterpolasjon, fordi pikslene egentlig bare oppfatter én farge og resten må beregnes.
Slik jeg oppfattet det igår er dette noe som særlig er plagsomt i store formatere og som avhenger av strukturen til det som er avbildet.
Med større pikselantall reduseres moiréproblemet kraftig på normale opptak. Krominans (enkelt: fargene) har mer persistent spatial autokorrelasjon (enkelt: er et bildepunkt (piksel) rødt, er det stor sannsynlighet for at nabopunktet også har noe rødt i seg) enn luminans (enkelt: gråtonene som bygger opp detaljene i bildet), derfor vil beskrivelsen av krominans bare bli bedre og bedre med høyere detaljoppløsning (større antall piksel pr. arealenhet). Er luminans-oppløsningen tilstrekkelig høy er det fint lite å vinne på å sample (R,G,B) samtidig på en flate tilsvarende en piksel, i forhold til å sample R,G,B separat etter Bayer-algoritmen. Dette er vel Foveons hovedproblem: denne brikken øker datastrømmen 3 ganger fra kameraet uten å gi 3 ganger høyere luminans-oppløsning. Faktisk ingen gevinst i luminans, men 3 ganger datamengden.
Selvsagt vil Foveon-brikken (om den holder hva den lover) gi forbedret oppløsning i krominans, men nesten det samme kan jo oppnås ved å øke pikselantallet på brikkene. Bildekvaliteten som Foveon gir må derfor være veldig mye bedre enn dagens Bayer-baserte CCD/CMOS før jeg tror produsentene satser helhjertet på et slikt prinsipp. Vi får vente og se, men ryktene om de kommende implementeringer av Kodaks nye 11 MPix-brikke tyder vel ikke på at Foveon har slått helt igjennom - ennå.
Jeg er enig med deg angående Foveons mulige svakheter, men det var ikke det vi egentlgi diskuterte. Når det gjelder datamengden har de patenter rettet mot mulig løsninger på problemet.
11Mpix-brikken i fullformat (det ryktes at den kommer hos Canon) skal bli spennende, det illustrerer i det minste at påstander om at fullformat er uaktuelt (som i Nikons etterhvert famøse artikkel (http://www.interfoto.no/artikkelarkiv/artikkel.asp?artikk...v=digital) var feil.
Vi får se. 11 MPix på fullformat 35 mm er nok ikke i nærheten av hva som burde være oppnåelig, enn si ønskelig.
EOS 1DS ryktes å komme med 11 MPix brikke, vi vet fortsatt ikke om det er fullt 35 mm format og personlig synes jeg dette ikke er en stor ting om brikkeflaten er noe mindre. At større digital oppløsning har gitt uønskete bivirkninger vet jeg jo fra egne erfaringer med Nikon-systmet.
Siden 11MPix brikken er Kodaks barn og samarbeidsforholdet Canon-Kodak har vært heller kjølig i senere tid, så er det litt overraskende med EOS 1DS, men selvsagt topp for både Canon-brukere og konkurransen på digitalsiden. Jeg ser frem til en Nikon D2 for egen del.
180 MB fra 4x5? Yter det 4x5-formatet full rettferdighet? Det har jo vært snakk om større filer enn dette fra mellomformat for å hente ut best mulig kvalitet.
Skanneren min gir det fra 4x5 og det var brukt som eksempel, siden jeg hadde sammenliknbare opptak på digital og 4x5.
Fra 6x9 kan jeg få ca 700 MB filer. Har ikke brukt tid på sammenlikning her, men den oppgaven er det vel andre som kan utføre.
Jeg *har* imidlertid sammenliknet skann med 2700 hhv 4000 ppi fra 35 mm opptak og der var forskjellen ikke spesielt stor, annet enn i filstørrelse.
Hvis du leser innlegget mitt en gang til så beregner jeg en PRAKTISK oppløsning på storformat på 40 lp/mm. Jeg uthevet skriften da jeg sa at filmen har en TEORETISK oppløsning på 180 lp/mm.
Et multicoatet storformatobjektiv burde klare minst 40 lp/mm på s/hv film. Det er dette som gir ekvivalenten 77 Mpix. Hvis man skal legge filmens maksimale oppløsning til grunn, altså 150-300 lp/mm blir ekvivalenten svimlende 1080-2160 Mpix!
Jeg poengterte at det er sjelden man med småbilde klarer å komme over 100 lp/mm p.g.a. feil og mangler i prosessen. Jeg sa også at man må opp i en viss størrelse på kopien for å se forskjeller p.g.a. begrensninger i øyets netthinne.
Å sette ting på spissen ved bevisst feillesning er ikke en fruktbar måte å diskutere på.
Alle fotografiske prosesser har svakheter og styrker. Disse kan kvantifiseres ved tall og formler. Vi er alle enige om at matematikk og fysikk ikke er kunst, og at det ikke kan bli det heller. Et motiv kan ikke beregnes matematisk. Men det er ikke det samme som at utstyret som TAR bildene ikke er underlagt fysiske lover.
Det er disse spørsmålene som fører til optiske nyvinninger og ny filmteknologi, sånn at vi kan strekke oss enda lenger, og få enda mer ut av utstyret vårt.
Omsatt til digitalt språk har jeg et kamera med kontinuerlig oppgraderbar bildebrikke på et sted mellom 1 og 2 giga-pixler, og lysfølsomheten kan justeres fra 3-6400 ISO. Bildefilene mine er holdbare i 150-400 år uten vedlikehold, de tar veldig liten plass, og de vil alltid være kompatible med all programvare. De kan skrapes opp og tråkkes på uten at noe program nekter å lese fil-restene. Uansett hvor mye filene manipuleres vil originalen alltid være tilgjengelig i sin opprinnelige form.
Og når jeg selger kameraet mitt får jeg det samme for det som da jeg kjøpte det.
Problemene med kameraet mitt er at forhåndsvisningen er et oppned og speilvendt bilde på en lyssvak 7skjerm, og at det tar en halvtime å prossesere bildene etter at jeg har kommet hjem. Men dette kan jeg leve med.
Overtro er å gi svar utifra usystematiske, personlige enkelt-observasjoner. Kall det gjerne fordommer. Eller bare tro. At Kodaks' Technical Pan har en TEORETISK høyest mulig oppløsning på 600 lp/mm er bevist i Kodaks' loboratorier ved hjelp av etsede glassplater. At en bildebrikke må ha 4,32 Giga-pixler for å ha samme TEORETISKE oppløsning i 4x5 er et vitenskapelig faktum gitt av fysiske lover. At Leiz, Schneider og Zeiss bare utnytter en brøkdel av dette potensiale er noe de er klar over og jobber med. Det er jo optikken som er det svake punktet hva PRAKTISK oppløsning angår. Og her er grensen 80-120 lp/mm. Dette er en tese framsatt på bakgrunn av EMPIRI.
Men jeg bryr meg ikke så mye om denne siste biten. For kameraet mitt er jo som sagt oppgraderbart. Også hva anngår optikk.
Siden du fortsetter å terpe på at 1 lp/mm == 2 pix så tror jeg at vi kan avslutte det hele her og nå. At du videre ignorerer objektivets manglende evne til å kunne gi de svimlende oppløsningstallene ved anvendte blenderinnstillinger, samt ignorerer at du må bruke en film (som diffuserer lys og reduserer systemets samlete oppløsning), og at det ferdige bildet må enten forstørres eller skannes (som igjen betyr en ny runde med optikk som reduserer oppløsningen enda mer) for at detaljene skal bli synlige, ja da er det ikke mer å snakke om. På norsk heter det god dag mann økseskaft. Ha en fortsatt god dag.
Kan vi da ikke like godt konkludere med at storformat er gøy å jobbe med og at det er en helt annen form for fotogrefering enn noe annet også gir vi blanke f*** i lp/mm og pixler og sånne dumme ting og bare tar bilder, eller....
Hjertens enig, Stian. Akkurat slik er det. Ingen vil vel finne på å bruke storformat bare fordi man kan skanne enda større filer derfra? Iallefall ikke jeg.
Med 4 storformatkameraer og et titalls objektiver til dem anser jeg ikke at jeg er en storformat-motstander. Debatten her kunne jo gi et slikt inntrykk, men det er altså feil. Riktig verktøy til riktig oppgave og av og til er det moro bare å ta bilder fordi det er moro.
Jeg er hverken motstander av moro eller digitalfoto.
Og jeg vil understreke at jeg i forige innlegg flere ganger nevner objektivet og den fotografiske prossessen som begrensende når det gjelder optimal oppløsning.
Og nå har jeg sagt det én gang til. (Innlegget mitt kan umulig være tvetydig nå)
Og jeg er helt enig i at man bør ha rett verktøy til rett oppgave.
Når noen påstår at et digitalt småbildekamera er nesten like bra som storformat, så sier man jo indirekte at en D1X eller tilsvarende er det rette verktøyet for alle jobber. Det er vel ikke urimelig at man lar seg provosere av det?
Og til dem som er tunghørte her så sier jeg det enda en gang: En rimelig forventet oppløsning for storformat er rundt 40 lp/mm. Alle de andre tallene er T E O R E T I S K E. Sånn.
Jeg er ikke tunghørt. 4x5 er kvalitetsmessig bedre enn dagens digitalkamera, dersom kjempekopier er grunnlag for sluttvurderingen. Skulle da bare mangle når man tar de effektive arealene i betraktning. Jeg har bare påpekt at forskjellen er mindre enn det teoretiske beregninger basert på irrelevante data tilsier. Jeg har dokumentasjon på hva jeg sier og det er ikke teori, slik som dine lp/mm.
Hva er mest, 2 epler eller 2 bananer? Det er slik du argumenterer, forskjell mellom fler og mer er temmelig betydningsfull. Piksler *er* og forblir *ikke* sammenliknbare med lp/mm-tall. Dette kan du regne på til krampa tar deg, men det blir ikke mer riktig for det.
Digital vinner på høyere oppløsning og bedre gradasjon, (storformat) på sin størrelse som kan gi større kopier. Avhengig av hva man skal bruke bildet til så er det ene eller det andre best''.
Herved avsluttes debatten fra min side.
I følge http://www.hevanet.com/cperez/testing.html# er alle linsene som de har prøvd, helt OK ved blender 22. Noen er også mer enn brukbare ved blender 11 (bl.a min linse) og ligger da på det dobbelte av 40 lp/mm.
Testen er gjort på riktig film, men på testtavler.
Jeg kan bekrefte at det forholder seg ca slik som i testen, mine lysbilder på 35mm kamera blir meget bra - jeg bruker det som lysmåler, og tar også bilder gjennom storformatkameraet.
Du omtaler lp/mm som om det var en *fysisk* størrelse med *entydig* definisjon. Du burde vite at det ikke er tilfelle, det er et resultat fra en måling gitt ved spesifikke betingelser. F.eks. belysning, motivkontrast, og hva som skal ansees å være tilstrekkelig for å adskille to linjer. Tenk på et tall og du kan få den lp/mm som du ønsker, selv fra en testtavle med kontrast 1000:1. Det er bare å endre kontrastkriteriet det, eller oppløsningen ved utvurderingen av filmen. Lar du grenseverdien for kontrast gå mot 0, går oppløsningen mot uendelig. Er grenseverdien 100% så er oppløsningen 0. Altså, oppløsningen ligger ett eller annet sted mellom 0 og uendelig. Ikke særlig presist, det der. Derfor kan tallet 40 lp/mm også bety hva som helst, eller ingenting. Mitt poeng gjennom hele debatten.
Er lp/mm uavhengig av farge - nei, slett ikke. Er lp/mm uavhengig av kontrast - nei, oppløsning og kontrast henger sammen. Osv. osv. Det er eksakt samme problem her som med definisjon av dybdeskaprhet, der må det et kriterium til, og folk klarer ikke å bli enig der heller om vilket kriterium som er best eller mest relevant. Til og med Rayleigh-kriteriet oppfattes ulikt.
Oppløsningsplot slik vi kjenner fra produsentlitteraturen tillater at man kan sammenlikne filmer, eller objektiver, med en forhåpentlig sammenliknbar (men relativ) målestokk, derfor kan man si det er nyttig i den forstand at man kan fortelle noe om objektet som testes. En slags fattigmanns-utgave av MTF-testing. Vi trenger ikke å vite hva en lp/mm faktisk ser ut, så lenge vi er innenfor det samme referansesystemet (film).Det betyr likevel ikke at tallene kan konsentreres til én testverdi, like lite som MTF-tester kan (de er multidimensjonale). Enda mer viktig: vi vet fortsatt ikke hvordan vi skal relatere en verdi fra ett system (lp/mm; film) til et annet (piksler; digitalt). Det vi imidlertid vet er at antakelsen 1 lp/mm == 2 piksel er feilaktig, siden et digitalbilde kan ha flere detaljer pr. arealenhet enn film selv med samme målestokk og objektiv på opptaket. Regner vi baklengs fra pikseltetthet til lp/mm så får vi tilsynelatende mye lavere verdier enn det man hevder å oppnå ved filmbasert testing av samme objektiv (selv om bildet beviselig fremstår skarpere i digitalopptaket). Dermed oppstår myten om at digital mediet er så mye dårligere enn film, og at dette kan tallfestes med noen gigantiske pikseltall gjeldende for film. Antakelsen hviler fortsatt på 1 lp/mm == 2 pix, men dette er og forblir inkommensurable størrelser. Vi kan ikke sammenlikne dem annet ennn indirekte, ved å sette bilder oppnådd på ulike måter (men med samme objektiv) opp mot hverandre. Fagmiljøet har gjort dette i åresvis nå og erkjennelsen av at digital (innenfor sine begrensninger) gir høyere bildekvalitet er langt på vei akseptert i disse kretsene. Film vinner fortsatt på virkelig store forstørrelser simpelthen i kraft av sitt større areal (samme problemstilling som 35 mm vs 4x5'' formatene).
Den henviste websiden kan brukes til å sammenligne linser. En linse som ikke når opp til moderne linser under like forhold, bør unngås til visse bilder. Noe annet kan ikke 40 lp/mm brukes til, etter min mening.
Så hvis du kommer fram til 40 lp/mm så er jeg enig i at det ikke kan brukes, annet enn til skryt blant likesinnede (foto.no mm).
Når bilder skal sammenlignes, så teller ikke utstyret.
Når man skal ha det moro, så teller det.
> I følge Leica-fanatiker Erwin Puts klarer analoge kameraer (småbilde) å krysse 100 lp/mm i enkelte tilfeller, i praksis, på den ferdige kopien.
Erwin Puts har jobbet for leica siden 1989 og skrevet bøker om leica objektiver - kanskje ikke så rart om han kan oppfattes som fanatisk?
100 lp/mm... oppdaget at min 50/2 summicron dr fra _1958_ klarer dette fint :-)
Fra http://www.cameraquest.com/m50dr.htm:
A 50 DR had the honor of having the highest resolution ever tested by the now sorely missed American photography magazine, Modern Photography, at over 100 lines per mm.
- tjobing*
Hvis du ser bort ifra begrensninger i optikken, og tar utgangspunkt i at en 4x5 er 15 ganger større en 24x36mm, har en 4x5 en matematisk oppløsning på nærmere 360MegaPixler !!!
Hvis du ser bort ifra begrensninger i optikken ..., javel, ja. Og at det trengs minst to ledd til i kjeden, nemlig film og forstørreroptikk. Og at man vanligvis ikke fotograferer høykontrast testtavler, men naturlige motiver med mye lavere kontrast, og at man anvender hvitt og ikke monokromatisk lys, og ...
Hele greia minner meg om de aerodynamiske beregningene som beviste at humler ikke kan fly. Heldigvis så bryr ikke humler seg om slikt.
De gangene jeg føler for det bruker jeg 4x5 og 8x10 jeg også. Ikke pga. teknisk kvalitet, men fordi jeg vil gjøre noe annet enn det jeg pleier å drive med. Det er derfor fånyttes å konstruere noen form for usemje her, jeg vet utmerket hva og hva jeg ikke kan få til med stprformatkameraene mine.
Jeg er helt enig :-)
Det mange ikkje er klar over, er at bladfilm er mindre skarp enn rullfilm. Eit 4x5-negativ er difor ikkje so mykje betre enn eit 6x7 på 120-film.
Det som er bra med storformat er derimot det ein kan gjera med bileti. Skal ein t.d. ta eit bilete ned i ein dal, får ein eit dårleg perspektiv (sjølv om det er korrekt) med eit vanleg kamera, fordi ein må retta det nedover. På eit storformat held ein både objektiv og filmplan i vater, og får dermed eit mykje meir høgreist'' motiv. Spesielt godt merkar ein det om ein tek bilete av høge hus eller fjelltoppar. Ingen styrtande linjer.
bladfilm er mindre skarp enn rullfilm Hvorfor det?
Har du mindre bra opptikk så er det en selvfølge, men hvis optikken din er sentrert og fra etter 1945, så kan den være like god som mellomformatoptikk!
Øyvind:D
Bladfilmen har mye tykkere filmbase og dette skaper mer diffraksjon under bildedannelsen. Effekten er ikke særlig vanskelig å se.
Et 4x5 er bare litt skarpere enn et godt 6x9 opptak på (tynn) 120 film. Men arealet er jo større og det kan som kjent bety noe i enkelte sammenhenger.
For alt annet enn forstørrelser uten praktisk interesse kan 6x9 opptak meget vel erstatte 4x5, særskilt om det anvendes et teknisk kamera på 6x9. Jeg er i den heldige situasjon at jeg har et slikt kamera som kan settes opp til å være et 6x9 *eller* 4x5 ute i felt, med etpar håndgrep. Jeg har i prinsippet sluttet å anvende 4x5 både av pris- og ytelsesårsaker, men 4x5'' størrelsen er som kjent nødvendig om man skal anvende f.eks. 6x12 panorama format på 120-film.
Ehhh... Jeg har en Schneider Xenar 180mm fra 1928 som er knivskarp, og bruker en 1934-modell Voigtländer Bergeil med 150mm Heliar til street-photo. Negativene er like skarpe som det jeg får ut av min Bronica 645 (sammenlignet i mikroskop, 250x), og over dobbelt så store. Gammel optikk er ikke nødvendigvis uskarp, bare litt mindre bra i motlys.
#6
#6
En informativ link om LF (large format) finnes her:
http://www.largeformatphotography.info/why.html
#7
#7
Hei! Hyggelig å se at storformats-kameraet holder stand! Selv jobber jeg en del på 8 x 10, og fremakller S/H-filmen selv. Nettopp fordi du jobber med et bilde langsomt og grundig, blir det færre eksponeringer og dermed ikke så værst sluttpris resultatet tatt i betraktning! Men litt muskler og tålmodighet må man ha! ;-)
#8
#8
Min storformatkamerasekk brukes til folk og natur, og veier ofte mindre enn 35mm-sekken.
Hvis jeg plukker ut Canon med linsa ut av storformatsekken reduseres vekta med 1,65kg.
Kameraet er en Bender (http://www.largeformatphotography.info/bender.html) som veier 1,55kg og den holder til mitt formål. I tillegg bærer jeg på en polaroidholder, noen polaroidfilmer og 20 T-max 100. Vekta kommer da opp i 6kg + stativ + en sort t-skjorte + lysmåler (35mm kamera).
Inklusive i denne vekta er tre linser (90mm-170g, 135mm-250g og 210mm-525g), og ønsker jeg en 150mm i tillegg, løper det på noen få hundre gram. En Fuji 450mm hadde vært ønskelig (men dyr), og den veier vel 250g.
Den største fordelen når du skal gå langt blir vekta!
MVH Øyvind
#9
#9
Storformat i naturen.
Svein P skrev:
Dersom jeg skulle ha oversett storformat som et heftig og vedvarende tema her på dotten, så får dere ha meg unnskyldt. Jeg har aldri sett et storformatkamera; kun fått med meg at det er nivået over mellomformat og at det anvendes i engere kretser - selv blant proffer(?)Nå er det noen mellomformatbrukere som virkelig har understreket mellomformatets styrke kontra småbilde på dotten. Imidlertid mangler det neste trinnet dvs. at noen prediker storformatets fortrinn vis a vis mellomformatet.
Jeg spør konkret:
1.Er det noen her på dotten som f.eks. bruker storformat i naturfotografi og kan anbefale dette formatet?
2.Hvor praktisk event. upraktisk er formatet når man vil flytte på seg over lengere avstander?
Dersom jeg skulle ha oversett storformat som et heftig og vedvarende tema her på dotten, så får dere ha meg unnskyldt. Jeg har aldri sett et storformatkamera; kun fått med meg at det er nivået over mellomformat og at det anvendes i engere kretser - selv blant proffer(?)Nå er det noen mellomformatbrukere som virkelig har understreket mellomformatets styrke kontra småbilde på dotten. Imidlertid mangler det neste trinnet dvs. at noen prediker storformatets fortrinn vis a vis mellomformatet.
Jeg spør konkret:
1.Er det noen her på dotten som f.eks. bruker storformat i naturfotografi og kan anbefale dette formatet?
2.Hvor praktisk event. upraktisk er formatet når man vil flytte på seg over lengere avstander?
Hei !
Ser at du har fått mange fine svar som burde være til stor hjelp !
Jeg vinkler det på en litt annen måte ! Jeg bor på Jæren og kan demonstrere for deg, jeg er også ofte på Kvinesheia hvor jeg har hytte !…. Du tar kontakt hvis dette kan ha interesse !
Hilsen
Gustav Jensen
#10
#10
2
Storformat, / Teknisk Kamera
Hei ! - Jeg er en av de «gale» som bærer meg halvt ihjel på storformat kamera evt. teknisk kamera eller View camera på Engelsk. Hvis du slår opp på hjemmesiden min : Blender 64.no - har jeg her gjort et par forsøk på å beskrive bruk og glede av storformat i litt enkle vendinger.
Hvis du tar det negative ! Utstyret er tungt og stativet må være tungt og stødig. Når du har funnet et passene motiv så trener du ca. 1/2 tie for å ta et bilde ! Det å konvertere et slikt kamera til digitalt koster en formue, dvs. du må benytte film….. For moderne mennesker så er dette bare ulemper siden man får så aldeles «fantastiske» bilder med den nye mobilen !!!!
Jeg gikk over i fra mellomformat til «storformat» dvs. 4x5» for 10-15 år siden, det var en ny verden som åpnet seg, mye morsommere - med dette utstyret så «fotograferer» du… mens de som løper rundt og tar «shoots» med sitt «cropped» leketøy, bare knipser……. 25-100 «shoots» på en søndag formiddag !….. jeg bruker en dag på tur, tar med kaffe og er kjempe fornøyd når jeg kommer hjem med mer enn -en-eksponering !……Du har en fantstisk mattskive, full perspektiv kontroll, full kontroll med dybdeskarphet, du kan justere alle akser og komponere akkurat det bilde du ønsker, forutsatt at du får det til da ! - JA - skaff deg et Teknisk kamera, med det formatet som passer deg best ! Kjøp brukt da det begynner å bli plundrete å få fatt i nytt !…. Hvis du har lyst, må du bare ta kontakt ! - Hilsen Gustav Jensen
1
Nå er denne tråden nesten 20 år gammel, men fortsatt aktuell.
Det morsomste med storformat er at man får normalbilledvinkel med veldig lange brennvidder, noe som gir en helt annen bouqet og helt annen overgang fra skarpt til uskarpt. Mer tredimensjonal følelse.
1
Bokeh er den estetiske kvaliteten til uskarphet som produseres i ufokuserte deler av et bilde
Bouquet er enten en blomsterbukett eller nesa til en vin.
-)
MVH
Geir
Trodde det var samme ordet, men med litt forskjellig skrivemåte, fransk eller amerikansk opprinnelse.
Jeg er opptatt av mer enn det helt defokuserte, og særlig er jeg opptatt av overgangene fra skarpt til uskarpt. Jeg ser at det finnes mobiltelefonprogramvare som defokuserer bra, men som ikke er i nærheten av like gode overganger som man får til med fin optikk med større linse-elementer.
Storformatoptikken er diger! Og 180mm er normalobjektivet til 4" X 5"
1
Når du nevner 180 mm, så tenker jeg automatisk på mitt "drømmeobjektiv".
En Kodak Aero Ektar F/2.5 178mm.
Bare å se på noen av disse bildene, der det objektivet er brukt
http://www.rafaelsouzaphotography.com/kodak-aero-ektar-17...ove-story/
Er vel det som menes med bokeh.
1
) Ekstremt gode grunner til å bruke storformat. Herlig uttrykk! :)
1
Med 8x10, så burde man få samme uttrykket med 360 mm F5.6 optikk.
Det finnes en rad spennende bilder tatt med Kodak Aero Ektar F/2.5 178mm,
så vel verdt et søk.
Mange storformatobjektivet bør blendes ned, men denne er topp allerede helt åpen.
1
Hva skal man si til det her?
Forstår at det er tatt med Aero Ektar
http://cdn.shoplightspeed.com/shops/625673/files/36557332...ideair.jpg
STUM
Herlig!
Noen drømmer er dyre og dette er en av de.
En billigere drøm er 180 5.6, også nydelig bokeh. Et tilfeldig søk, de finnes jo i mer eller mindre nye /antikke versjoner. http://www.ebay.de/itm/265159012252?hash=item3dbcb56f9c:g...R6LXm6alXw
1
Drømmer om et sort/hvitt nordlys prosjekt med 4x5,
og da er en F:2,5 god å ha.
1
Fikk forresten kjøpt meg et "lite" RF kamera. Nesten lommeformat.
En M7, eller Mamiya 7 med 43 mm. Fin til "snapshots" når man ikke vil,
eller ikke rekker å få opp en 4x5.
Min gamle? Nei det var det ikke for jeg hadde 50mm. Et objektiv som anbefales i høyeste grad. Jeg hadde 80 også, men 50 var favoritten.
Har 50 og 150 på min M6 (Mamiya)
Har vurdert ulik optikk til M7 i tillegg til 43 mm. Må eventuelt bli 80 mm,
men 50 også. Forstår at den behøver man ikke den eksterne søkeren til.
Men akkurat nå, så jakter jeg fortsatt på en 75 mm til M6, så det blir den,
så får tiden vise om det blir 50 og 80 til M7. Men innerst inne tror jeg at
det holder med 43 mm til den, siden jeg har M6 og 4x5.
Men litt enklere å jobbe med 6x7 og 6x6 når en er på motivjakt.
En 4x5 eller større er jo perfekt når en (tror) vet hva en vil ha.
Ikke det, alle formater, og opptaksmedia har sine fortrinn og bakdeler.
Helst burde man alltid hatt med seg to pakkesler med alt utstyret på tur.
2
Fra Wikipedeia
The term comes from the Japanese word boke (暈け/ボケ), which means "blur" or "haze", resulting in boke-aji (ボケ味), the "blur quality".
http://en.wikipedia.org/wiki/Bokeh