Hmmm, jaja, jeg får vel gratulere med utstillingen, men jeg må innrømme at jeg ikke får så mye ut av dette bildet. Det å ta bilder av reflekser og et kaotisk bymiljø er en velkjent tanke. Du finner ganske mange av den typen bilder her på dotten. Dermed sammenligner jeg med de andre bildene og når jeg synes de andre var bedre så hjelper det ikke så mye.

Hei Janniche

Gleder meg til å se utstillingen din i dag. Har sett på de andre i serien din og ser frem til å se de i større format.

LYKKE TIL!

MVH
Aase

Til lykke med ustillingen! Jeg liker bildene dine.

I SANNHET
Kommentarene/diskusjonene under noen av bildene i serien din '' Urban Reflections'', fikk meg til å tenke tilbake på- og hente frem fra både Internett, minne og bokhylle, ex.fac-pensum, og hva filosofen Hans Georg Gadamer sier om forståelse.

Gadamer mener at vi har arvet en opprinnelig forståelsesmåte. Denne forståelsesmåten spiller inn på de forståelseshandlinger vi gjør - en for-forståelse.
Vi er altså ì en tradisjon som vi ikke kan fri oss helt fra. Denne tradisjon gir oss visse fordommer i forhold til det vi skal tolke og kommentere. Vår for-forståelse virker inn på vår forståelse.

Måten vi nærmer oss - et bilde på - vil allerede bestemme hva vi vil se.
Tolkningen vil alltid skje innenfor en kontekst/sammenheng som allerede på forhånd legger føringer på hvordan vi skal betrakte bildet.

Vi forstår altså innenfor bestemte rammer, innenfor en bestemt horisont, som gir oss en meningsfull tilgang til det som skal forstås. Det er ikke bare vår egen for-forståelse som er den eneste riktige.

Vår stadig større erfaring - i et vekselspill mellom egen for-forståelse og ny erfaring hvor disse to forutsetter hverandre - gir oss bedre forståelse, og vi vil etterhvert oppfatte stadig finere nyanser, hvor til slutt for-forståelsen har utviklet seg fra fordom til ren forståelse.


En fullstendig forståelse av et verk/bilde skjer når bildets horisont og fortolkerens horisont smelter sammen.

Bildets horisont er det som presenteres for oss fortolkere = bildets for-forståelse av seg selv.

Fortolkerens horisont/vår horisont er vår for-forståelse av eller forventning til bildet
= våre fordommer om bildet.

Når bildet horisont og vår horisont møtes vil det dannes en tredje horisont. Denne tredje horisonten er både en revidering av fortolkerens/vår horisont og bildets horisont.

Det har nå blitt produsert en ny sannhet - et slags kompromiss mellom de to horisonter - som (kanskje) har forandret både bilde og fortolker.

I all vennlighet
LillianI.