Dette er en fin dokumentasjon hvor byggets karakter og slitasje kommer godt frem. Sjarmerende og potensial er meglerspråk som knapt passer inn her. Jeg synes begge versjonene har fordeler. Fargene bidrar til dokumentasjonen, men sort-hvitt styrker den litt tragiske / dramatiske effekten i forfallet. Bra begge. vennlig hilsen Kjell Øyvind

Slutter meg til Kjell Øyvind sin gode kommentar her.
mvh Keshav

Ja, her nytter det ikke med bare noen malingsstrøk - enden er nær.
Men det du gjør her, Per, er faktisk en viktig del av fotograferingen - vi "tar vare på" fortiden, på vår måte. Selve tømmeret er ikke til å redde, men huset - som jeg liker best i farger - levr videre i portfolioen din, reddet for fremtiden!

Mvh,
Walter

Ja, det finnes mange slike rundt om i det ganske land som burde vært tatt bedre vare på.
Noen ganger eller kanskje ofte blir ting freda uten at det følger penger med.
Husker vi besøkte en gård i Vågå da jeg gikk på Nansenskolen.
Eieren had søkt om å få modernisere huset innvendig, men fikk nei for det skulle beholdes slik det var opprinnelig.
Følgen var at han bygde seg nytt hus og flyttet ut av det gamle som bare ble stående der. Penger fulgte det ikke med og han hadde vel ingen interesse av å bruke penger på det. Hvordan det har gått med huset aner jeg ikke da jeg ikke har vært akkurat der siden selv om jeg har vært innom Vågå.
Ingen grunn til å velge versjon her da de viser to sider av samme sak.

Roar

Kommer sikkert til å gå over prisantydning

Hipp som happ kva for ein versjon ein vel her, men svart kvit-versjonen får meir fram forfallet og elden.
God dokumentasjon!


Arild

Mange takk for hyggelige kommentarer! Per