Forknytt og fastlåst til tross for ønsket om løsrivelse.
Fremdeles preget av "fasasen" og "masken" som henger på, men kanskje det er en viss form for oppmykning rundt munnen.
De hemmende sprinklene føles fremdelses på kroppen, og skyggene holder minnene ved like.
Et sterkt og kompakt utrykk i s/h.
Det sterke sidelyset øker kraften i bildet.
Et spennende "prosjekt".

Løsrivelse begynner ofte med gråten.
En gråter fordi en innser hva det er som gjør vondt,og som en trenger å løsrive seg fra.
Gråten kan også komme etter løsrivelsen.
Denne dama er ikke helt løsrevet ennå,men hun er på vei mot noe bedre.
Hun klarer heldigvis å gråte befriende tårer,men armene er fremdeles ikke løsrevet.
Dette er et flott bilde på vonde ting og ønsket om å komme seg videre i livet.
Et bilde med mening og til ettertanke dette.
Gratulerer så mye.

Tusen takk for utfyllinge og fine kommentarer! Det setter jeg pris på! Lærerikt å se andres syn på bildet!

Vi mennesker er dessverre flinkere til å frigjøre
oss fra det som er godt i livet,enn å frigjøre oss fra det som er vondt.
Skal en frigjøre seg så må en først ha klart for seg hva det er en vil frigjøre seg fra,
og hvordan en skal klare å frigjøre seg.
Da er en et langt steg i riktig retning.