Yes, dette kan du. Fin plassering i meget delikate farger. Liker det repeterende grønne. Teknisk utmerket. Er det en slektning av Lasse? Ser ihvertfall ut til at han har deg på følehornet og er klar for det meste. Sjeldent flott makro som herved er anbefalt.

Kjell S

Særdeles flott makro. liker fargene og skarpheten på insektet. Liker også den linjen som går fra venstre og leder opp til insektet. Har ikke stort negativt å komme med her. Gunnar K.

Liten raring i fabelaktig, naturlig kulisse. Meget bra.

Er det lasse igjen? :O

Nydelig bilde! :D Godt å se nye bilder bra det! Flott!

Du er forbildet mitt innen macro... jeg prøver hver dag i hagen ;)

Øyvind

Delikate farger.Fin plassering i flaten.Teknisk topp. Et meget pent bilde. Mvh RJ

Hei,

Helt nydelig makro som - i likhet med dine andre bilder - har noe mer enn bare artsportrettet og teknisk dyktighet å by på. Her er fargene både fine og spesielle, og kanskje løftes det hele særlig av bladeggen som danner en liten vei ut av- eller inn i mikrokosmos. Gratulerer, godt gjort.

mvh,
PE

Delikat og lekker makro med flotte farger og lys ;)
monika

PS. Er ikke så begeistret for anti-zoologiske titler/billedtekster. Det bruker du mye. Vil bare kort si at for meg er den menneskelig synsvinkelen - såkalt antropomorfisme - med på å frata dyrene spenning mer enn det tilføyer dem det. Men dette kan selvfølgelig ha med min særegne smak å gjøre like mye som noe annet! Ser at det er en del av prosjektet ditt, og det følger jeg spent med på videre.

P.

Flotte farger og en utmerket plasering av raringen. Synst dette
var et meget bra macro. Mvh Kjell ivar

Nydelige fargetoner rundt insektet. Fin komposisjon.

Mvh Bo

Når jeg igjen ser på flere av dine bilder, slår det meg at du tenker komposisjon lenge før du tenker raring. Raringen får sin plass, men mer som et blikkpunkt enn som et hovedmotiv. Egentlig er bildene dine abstrakte interiører, mens setergutten (Lasse :-?) må være der for å få det hele til å gå opp. Dette er min opplevelse, etter mange runder gjennom bildene dine, Line. Du har en personlig resept, og den funksjonerer utmerket. Dette er et bilde jeg blir glad av, og det er ikke raringens fortjeneste.

Vennlig hilsen,
Gunnar

Kjempe bra makrobilde dette. Liker veldig godt kompen og de fine fargene.
Mvh Monica

herlig

Svært bra komp.her med bladet, delikat utførelse.
Flott macrobilde.

Anne:)

Kjempebra makro! Den lille raringen er flott plassert i billedflaten. Fine fargetoner.
Mvh Tove

Her sitter Lasse i en, for ham, ny og merkelig verden. Han våknet opp en dag, og plutselig hadde verden endret farger omkring ham. Fra det grønne, hverdagslige og spiselige, ble han svært fortumlet da han oppdaget at han befant seg i nærmest fluoriserende omgivelser. Han ristet på sitt hode for å se om han virkelig var våken. Han bet seg også i det ene forbeinet, men de kraftige oransje fargetonene som glir fint over i hverandre forsvinner ikke. Selv den diagonale veien han hadde gått kvelden før, fra venstre mot høyre, der han til sist snudde seg rundt motsatt vei og sovnet var forandret. Lasse kikket forundret ut i hans surrealistiske verden, og undret seg over hva som kunne ha skjedd i løpet av natten. Vel sover han tungt, men SÅ tungt? Lasse rister på sitt venstre følehorn, og lar øynene vandre rundt seg. Kan Vår herre ha spilt ham et puss? Kan en av de tobeinte monstrene som ofte kommer ålende gjennom løvverket, liggende på maven med digre, sorte mønstre foran seg med reflekser fra sollyset ha gjort noe her? Er dette en virkelig verden, eller står han i et rom ved siden av på fluoriserende stoff der pigmenter med fluoriserende egenskaper er brukt? Lasse forstår slett ingenting, men finner ut at han må ta en titt på seg selv for å se om HAN fortsatt er like virkelig som han føler seg. Han ser at han fortsatt har de samme grønne fargetonene, han fremstår skarpt og i fokus mot omgivelsene, men det irriterer ham litt at følehornet som han ristet på for en stund siden fortsatt står og dirrer slik at han ikke kan se det skarpt. Lenger bak på kroppen kan han se sine lange, smekre bein med detaljer av hår, der det indre er sånn passe diffust. Det står tross alt lenger unna, så det kan ikke være synet det er noe galt med. Lasse finner også ut at hans stolthet og særkjenne, nemlig de fine svarte prikkene på ryggen som står så godt til hans øyne og fremhever dem, fortsatt er på plass. Alt vel så langt. Lasse nikker fornøyd, mens han fortsetter å kikke rundt seg. Langt om lenge får han øye på noen grønne områder et godt stykke bak ham innover i dybden og oppover mot himmelen. Fargen er etterlengtet grønn, og han forstår at dersom han vandrer den veien vil han finne tilbake til sin egen trygge og velkjente verden. ''Nå vet jeg hva jeg må gjøre'', tenker Lasse, mens følehornet fortsatt dirrer....

Anne-Lise

Mmmmmmmmmm! :-) Gjett om jeg liker dette da?! Yndlingsrødfargen min med ekstra bonus i form av skarp, tydelig Lasse-Lus på, og han ser så menneskelig ut som bare du får disse krypene til å bli. Jeg leser med interesse hva Gunnar John skriver - det ser ut som han har rett. Men.... ville raringene sett så menneskelige ut på dine bilder om det var slik at de bare var med for å få det hele til å gå opp? Kan ikke tro det.

(Og så må jeg bare få vise deg et av mine egne yndlingsbilder - over tre år gammelt nå, men fremdeles et jeg liker: bilde nr. 119062 Så gjett en gang til om liker dette røde bildet ditt. :-) ).

Teknisk bra som vanlig fra deg, og noen herlige kommentarer.

Hei! Et meget bra bilde! Komposisjonen er bare topp. Diagonalen som springer ut fra insektet gjør mye for bildet. Fargtonene er lekre. Insektets grønne farge som går igjen i midten oppe ( og nedover) i den behagelige ,diffuse bakgrunnen gir liv til bildet og gjør det til noe ekstra. Jeg har stor sans for dette bildet:)

Inger-Lise

Herlig portrett i vakre rammer. Ideelt sett ville jeg hatt det grønne feltet litt lenger til venstre, selv om diagonalen i øvre, venstre hjørne bidrar til likevekt. Et bilde som føyer seg godt inn i rekken av dine helt spesielle små raringer.

:)

Neppe Lasse denne gang, med mindre han har konvertert fra homo til hemi. Syns ellers Gunnar John Coll sier det bra. Et meget bra bilde.

Inge

Hm, vitsen min ville nok blitt bedre hvis jeg skrev hetero.

Inge

Hjerteligste takk til dere alle for både fine, morsomme, fantasifulle, blide og reflekterte kommentarer! Og for oppmuntrende anbefalinger, selvsagt! :-)

Lasse hadde nok blitt glad for å høre at han ikke er glemt til tross for lang tids Hollywoodfravær, men Inge har (selvsagt) rett i at det ikke er ham denne gangen. Med god hjelp av Inge's - tusen takk! - lyninnføring i insekters forvirrende verden av ''seksuelle legninger'' har jeg endelig fått bekreftet mistanken om at det er en tegebaby. Ikke rart han ikke ville presentere seg da, han er jo altfor liten til å kunne snakke! ;-)

Utover ''T.G'' aner jeg ikke hva han heter på norsk, men det latinske navnet er Lygus lineolaris (Hemi- eller heteroptera: Miridae). Hører gjerne fra deg igjen hvis du kan hjelpe meg med det norske navnet Inge, jeg finner det verken i bøkene mine eller på nett.

Nuvel, T.G. er som folk flest mye søtere som baby enn som voksen. Han er ca. 6 mm. lang og eftersom han piler lynjapt rundt fra blomst til blomst, tror jeg han suger i seg nektar. Enn så lenge, som voksen er han visst mer opptatt av å borre efter plantesaft. Please, correct me if I'm wrong! :-)

Øyvind; I'mma søt du, - fortsett å stå på og glede deg over denne fantastisk spennende verdenen! :-)

Pål; Tusen takk for to fine kommentarer, - jeg har selvsagt full respekt for og setter stor pris på din bevisste holdning. Dessuten er jeg glad for at du gir meg en super anledning til å gnåle om en av mange hjertesaker :-)
(Dette bildet har verken hatt tittel eller tekst, bare sånn i tilfelle noen skulle mistenke Pål for å ha tatt rotta på meg ;-)

Tekstene til insektbildene er en blanding av humor, kreativ lek og blodig alvor.
De fleste (utenom Dottere selvsagt) betrakter insekter som små, ekle, verdiløse plageånder. Barn morer seg (med foreldrenes velsignelse) over å dra bena av edderkopper og voksne fryder seg over giftstinne, insektfrie hager. Som mennesker har vi liksom en medfødt, uinnskrenket rett til å drepe alle småkryp, selv om vi som oftest verken ser eller vet noe om dem.
Jeg har liten tro på effekten av å preke moral, verken om ivaretagelse av et uhyre verdifullt mikrokosmos eller om de enorme skadene summen av ''alle'' hageeieres ukritiske giftbruk påfører natur og mijø.

Det jeg derimot trives godt med, er å tro på min barnlige, håpefulle illusjon om at snille mennesker ikke vil sprøyte gift på ''venner'' og ''folk'' de kjenner :-)

Gunnar John; Fine, reflekterte ord som tvinger meg over i grublemodus. Komposisjonen - i form av det du så fint beskriver som ''abstrakt interiør'' - er bilder som automagisk faller inn i hodet mitt idét jeg får øye på insektet. Bevisste tanker og oppmerksomhet er viet ''raringen''. Høna eller egget, mao.
Ordene dine gir meg imidlertid et clue jeg har lett efter lenge, - nemlig at estetikeren/formgiveren i meg ikke bare er av det gode, men også fungerer som sperre ift. et sterkt ønske om å utvikle meg videre som fotograf. Kanskje ikke akkurat din intensjon, men tusen takk likevel for svært verdifull hjelp til bevisstgjøring ift. ''automatiske handlinger''. Med dét både tror og håper jeg veien videre blir litt mindre kronglete :-)

Anne-Lise; Fin og morsomtrist historie, ingenting er hyggeligere enn når bildene mine får fantasien til å blomstre :-)

Caroline; Se kommentar til Gunnar John. Du har selvsagt rett du også, det er som vanlig lite som unnslipper ditt blikk :-) Jeg legger gjerne yndlingsbildet ditt til min favorittliste innen sjangeren, - og noterer meg dessuten med stor glede at det garantert også står på toppen av Lasse's liste ;-)

Arne; Han nekta å flytte seg! ;-) Jeg deler mao. ditt syn på at det grønne feltet ikke er optimalt plassert, ergo slet jeg også veldig med beskjæringen. Ser heller ikke bort fra at utgangspunktet gir rom for bedre løsninger :-)

Tror jeg har fått meg meg alt nå ... bortsett fra nok en hjertelig takk for all herlig inspirasjon dere gir meg! :-)

- Line :-)

Du skriver:

nemlig at estetikeren/formgiveren i meg ikke bare er av det gode, men også fungerer som sperre.


:-)

Hehe, og Hanni gliiiiser ;-D

Klemma

Ypperlig, mer er ikke å si!!

PE sier at han ikke er ''... så begeistret for anti-zoologiske titler/billedtekster'' - nei, det er ikke jeg heller, men akkurat her syns jeg ikke det var særlig malplassert å sette dette ''raring''-navnet på en serie som ikke først og fremst er dokumentasjon eller for den saks skyld heller ikke først og fremst er ''zoologi''. Både dette bildet og serien ellers er gode eksempler på hvor feilaktig det er å anse naturfoto som om sjangeren først og fremst er av dokumentasjonsmessig art. Dét er i tilfelle en grunnleggende feil.

MVH CA

Enda en av dine små og nokså spesielle venner, men uten miljøskapende tekst og trim for lattermusklene denne gangen. Den savnes nok av meg!
Siden du er strengt saklig og dette er Kritikken, så skal jeg gjøre et forsøk på det samme også:
Fin diagonalkomposisjon, og bra fokus på hr/fr Thege.
Siden antennene er en så viktig del av sanseorganene, kunne jeg kanskje ønsket fokus 1/2 antennelengde lenger fram, og heller akseptert uskarpe tær på venstre bakfot. Men hadde originalen vært som jeg ønsker, hadde jeg vel bare invertert ønsket.
Sånn går det når man skal være saklig-kritisk og konstruktiv.
Jeg spiste forresten en av dens blåbærfargete slektninger nylig, dvs. den ble spyttet ut igjen sammen med blåbæra. Fy for en smak! Disse typene må bare ha smakløse fiender.
Uff, så vandret jeg ut i det usaklige igjen. Fy meg!
Odd Tore

Meget pene flater godt plassert i bildet, liker de knæshe farvene.

mvh Espen

Hjerteligste takk for nye kommentarer! :-)

Godt poeng det der, Carsten! :-)
Å begrense 'naturfoto' til dokumentasjon ville dessuten ikke bare være et stengsel for kreativiteten/fantasien, men også plassere fotografen (meg) i en passiv, betraktende og ekskluderende rolle ift. naturen.
Naturfoto handler for meg derfor ikke om artsdokumentasjon eller zoologi, men om naturens/artenes samspill, gjensidige avhengighet og hvordan jeg opplever dét å være en del av samspillet.

Blir unektelig litt glad for at du synes tekstene er morsomme og savner en her da, Odd Tore :-) De inneholder jo ''alltid'' et snev av sannhet, så det ble litt vanskelig all den tid jeg var usikker på om T.G. virkelig var en tegebebiss da jeg la ut bildet.

Ellers har jeg et annet (forøvrig identisk) bilde der fokus ligger nesten 1/2 antennelengde lenger frem, men med såpass liten DOF blir det grøt allerede fom. midt på fremste tegelår. Forresten så liker jeg at antennen (i svingstangmodus) er litt ufokusert, - han ser liksom litt mer nysgjerrig ut da, synes jeg ;-)

Spise teger, akk o ve! Pffffft! ;-P

Takk takk, Espen! Det cerissfargede rosebladet sliter en smule i nettleser'n, du skulle bare sett hvor fint det er i virkeligheten, du! ;-)

- Line :-)

Flott bilde, behagelig og spennende med en elegant komposisjon. mvh obs

Jeg er nok ikke i besittelse (foreløpig) av nok foto-kunskap til å gi deg matnyttig bildekritikk, som vil bringe deg noe særlig videre.

Men jeg må si noen ord allikevel, etter å ha sett i gjennom bildene dine over en lang tid, og kan like gjerne gjøre det under dette bildet. :-)

Inn til for en liten stund siden forsto jeg rett og slett ikke hvordan du får det til. Men det er litt snodig egentlig, hvordan man på en måte blir ''kjent'' med en dyktig fotograf over tid. Og ikke minst takket være det at du har en, usedvanlig god og ''malerisk'' penn, som gir oss andre noe av nøkkelen til innsiden, hvor du gir oss innblikk i dine tanker. :-)

For det er det inntrykket jeg sitter tilbake med. - At du skaper noe. Noe langt utover det å ''bare'' ta et ''perfekt'' bilde liksom.

Jeg ser ikke helt bort i fra at du, for mange av oss ''nybegynnere'' innen foto, og sansynligvis andre også, - blir sett på som en stor kunstnerisk kapasitet.

Ja, - Det var det jeg hadde på hjertet i kveld. :-)

MVH TT

Utrolig delikat.

StigB

Hjertelig takk for nye blide og inspirerende kommentarer! :-)

Til deg Tom, ... mumle ... rødme ... kremt, altså hrm... ;-)
Kommentaren din gikk rett i sikringsboksen så jeg fikk elelelelektrisk støht! :-)

Det ligger ingen annen ''hemmelighet'' i det jeg gjør enn grenseløs kjærlighet og fascinasjon, ydmykhet og nysgjerrighet ift. den naturen (motivet) jeg opplever meg selv å være en del av. Det er på en måte der ''sjelen min bor'' og da sklir jo liksom en del av meg inn i bildene også, om du skjønner? Utrolig fomlete forsøk på å forklare, men jeg leser i kommentaren din at det er akkurat dét du har forstått og det er derfor jeg ble så hopp, sprettende glad for den! Tusen takk! :-)

- Line :-)