Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_241579} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
...skulle gjerne sett øynene... Det er liksom poenget med et portrett.
Ellers: fin bakgrunn!
-Tore
Dorte G.
Tusen takk for kommentaren. Veldig hyggelig å få en kommentar. Glad for at du likte bakgrunnen!
Ellers er jeg ikke enig med deg. For meg er poenget med et portrett å fortelle en historie om et menneske som er til å kjenne igjen for andre, også for dem som ikke kjenner vedkommende. Jeg sitter på hendene mine her, for ikke å holde meg til forsettet mitt om ikke å snakke bildet ihjel med ord. Hvis ikke mine intensjoner kommer fram i bildet, så er det temmelig uinteressant hva jeg egentlig mener å uttrykke.
Jeg har ett portrett på veggen, som jeg ser på hver dag. Alf Prøysen på Præstvægen, tatt av Johan Bruun, en stor fotograf og svært kul person som sikkert er godt kjent her på dotten. Det er tatt bakfra, og er ett av de fineste portrettene jeg vet om.
Dag T.
Det er ikke noe prinsipielt galt med lukkede øyne. Mapplethorpe brukte også det, blant annet på et bilde av Laurie Anderson.
Problemet med dette bildet (bortsett fra at det strengt tatt er for lite til at man kan kommentere det skikkelig) er mer hvorfor hun lukker øynene. Alt unntatt øynene er ganske ordinært, selv om bakgrunnen er pen, og dermed er det ingenting i bildet som forklarer øynene, som får oss til å tenke videre og skape en historie. Dermed ender man med Tores reaksjon, og lurer på om hun blunket og om de lukkede øynene var tilfeldige.
Dermed kan man snu på det. Lukkede øyne er ikke nok, du må sette det i en sammenheng som kommuniserer noe annet enn at hun blunket.
Dorte G.
Tusen takk for forklaringen! Det er til god hjelp.
Jeg vet at hun så ned av sjenanse for det direkte blikket fra kameralinsa, og jeg kjenner jo jenta. Det er vel derfor leser jeg mer inn i bildet mitt enn det jeg kanskje har dekning for fotografisk.
Tore M.
Hehe.
Nå lærte jeg nokså mye om meg sjøl gitt. Dere har selvsagt rett begge to!
-T
Stein Oleiv B.
er enig i alt det dag sier, virker som han snakker av erfaring. og sant nok, man trenger ikke å potrettere noen(viss det går an å si:) ved å vise ansiktet en gang. har sett mange gode, og faktisk mitt yngdlings portrett er bare av skoene og beina til en person. men, i dette bildet, ser det ikke planlagt ut, det ser mer ut som hun rett og slett blunker. man får ingen kontakt med jenta, hverkan gjennom smil eller noe blikk, etc. som dag snakker om, hadde det vært noe hun så på, hadde bildet blitt bedre. en bukett i hendene eller noe. det kan jo for all del være at hun gjør det, men tror forsatt hun blunker, men du har ivertfall ikke fått det med på bildet. her kommer det med utsnittet inn. jeg liker ikke utsnittet. det var firkanta. kompen og utsnitt er mye bedre på ver2. pluss her får man kontakt med jenta. mine hender er ivertfall i været, dette var beste versjon, og var et mer interessant foto. men kan jeg spørre hvorfor bildet er så lite?
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Ellers: fin bakgrunn!
-Tore
Ellers er jeg ikke enig med deg. For meg er poenget med et portrett å fortelle en historie om et menneske som er til å kjenne igjen for andre, også for dem som ikke kjenner vedkommende. Jeg sitter på hendene mine her, for ikke å holde meg til forsettet mitt om ikke å snakke bildet ihjel med ord. Hvis ikke mine intensjoner kommer fram i bildet, så er det temmelig uinteressant hva jeg egentlig mener å uttrykke.
Jeg har ett portrett på veggen, som jeg ser på hver dag. Alf Prøysen på Præstvægen, tatt av Johan Bruun, en stor fotograf og svært kul person som sikkert er godt kjent her på dotten. Det er tatt bakfra, og er ett av de fineste portrettene jeg vet om.
Problemet med dette bildet (bortsett fra at det strengt tatt er for lite til at man kan kommentere det skikkelig) er mer hvorfor hun lukker øynene. Alt unntatt øynene er ganske ordinært, selv om bakgrunnen er pen, og dermed er det ingenting i bildet som forklarer øynene, som får oss til å tenke videre og skape en historie. Dermed ender man med Tores reaksjon, og lurer på om hun blunket og om de lukkede øynene var tilfeldige.
Dermed kan man snu på det. Lukkede øyne er ikke nok, du må sette det i en sammenheng som kommuniserer noe annet enn at hun blunket.
Jeg vet at hun så ned av sjenanse for det direkte blikket fra kameralinsa, og jeg kjenner jo jenta. Det er vel derfor leser jeg mer inn i bildet mitt enn det jeg kanskje har dekning for fotografisk.
Nå lærte jeg nokså mye om meg sjøl gitt. Dere har selvsagt rett begge to!
-T