Stille skrik fra nok en art i kraftig tilbakegang.
The Puffin still is a numerous species. But the population is shrinking in a dangerous manner. There is a reason to be anxious not only for this bird. What kind of world do we want for the future? A world without diversity? Overcrowded by man? We are getting more and more people, each using more and more. Free space is getting scarcer – and so are the birds/wild flowers etc. The puffins food – fish – is taken by man - or they are caught in fishermen’s nets – or they get polluted with oil from ships. Only a small drop of oil is enough to destroy the water protection in their plumage, oil damages that protection and the bird gets wet to its skin and freezes to death.
Bildet inngår i albumet Norske fuglearter - En serie med artsbilder av fugler som finnes i Norge, men hvor bildene ikke nødvendigvis er tatt i Norge. Får jeg miljøet rundt fuglen med i bildet tas det nok med, selv om det da ofte ikke blir rolig bakgrunn eller forgrunn for den saks skyld.
Utstyr
  • -
  • -
  • Blender-
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriFugler
  • Lastet opp
  • Visninger658
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_94814} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (24)
Rune L.

Vanvittig nært og skarpt. Et utrolig bra bilde.

Rune
Jan-Eilert P.

Jasså det er flere natteravner!

Likte godt teksten. Refleksjoner som jeg er helt enig i. Befolkningsveksten er virkelig skremmende! Men naturen regulerer dette selv. Det har naturen alltid gjort. Det blir vel med oss mennesker som med andre arter i miljøer uten fiender. PEST, SULT, KANIBALISME. Så spørs det bare hvor mange andre (les: arter) vi tar med oss i dragsuget. Kanskje blir lundefuglen en av disse? Evolusjon og DNA regulerer dette av seg selv. Vi er tross alt slaver av DNA enten vi liker det eller ikke.

Kjempepent lundefuglbilde! Skikkelig nøtteknekker. Alt stemmer utenom fargemetninga. Syns det er litt vel mye rødfarge i nebbet. Personlig har jeg aldri sett så rødt nebb på lunde, bortsett på CA sitt siste bilde. bilde nr. 121814 . Jeg har alltid sett lundefuglen som dette (KEW): bilde nr. 119267 og bilde nr. 119641 . Er hensikten her å skape et annet uttrykk en naturen selv har? Eller kommer rødfargen av lyset?

helsing fra Jan-Eilert
bilde nr. 121575 bilde nr. 120272
Avsluttet .

Nydelig bilde.
Nå er ikke lundefuglen den som forsvinner med det første, men den forsvinner sikkert. Akkurat som millioner av arter har forsvunnet. Det er kun en ting som er sikkert når det gjelder livet på denne planeten. Ingenting varer evig. Sånn er det bare. Naturen regulerer seg selv. Er motstander mot unødvendig forurensing, men er ganske sikker på at vi holder på til vi utsletter oss selv. Så begynner det på nytt igjen...
Bortsett fra kanskje litt mye usm, så er bildet veldig bra.
Mvh Jan Ottar
Avsluttet .

He He
Minner meg skikkelig om histioren om Treggfugelen Tryge(Dr.J.Gogol)
Jarle A.

Bildet er meget fint det.
Jarle
Kent G.

Fint bilde av en utrolig morsom fugl. Morsomt å se når de lander og letter fra vann ihvertfall - ikke verdens mest elegante fugl flyteknisk sett, men vår mest fargerike sjøfugl i nord-norge hvertfall. Har sett utrolig mange av dem som har ''rotet'' seg til helt inn til Bodø.
Lurer på om sollyset skaper den sterke rødfargen på nebbet. Flott vinkel og god komp.

Hilsen KEnt
Carsten A.

Meget bra nærbilde med fint bevart toneomfang. Og ser man lunden i motlys, her i diffust, varmt kveldsmotlys, lyser gjerne nebbet opp som en rød lykt. God presentasjon, kan ikke være enig i at at bildet er overoppskarpet eller at nebbfargen er urealistisk under forholdene (som jeg observerte på samme tid og sted).

''Stille skrik'' - eller gjesp? Men at lunden står i fare er vel sikkert nok, og her er det ikke snakk om at ''naturen regulerer seg selv'' som det hevdes i en kommentar. Den meget sterke tilbakegangen for arten er i det alt vesentlige menneskeskapt, trålere soper opp maten og en oljeflekk på fjærdrakten er fatal om den så bare er på størrelse med en gammeldags femøring. Vi får bare håpe at denne arten greier seg bedre enn sin slektning geirfuglen, som lunden har en del egenskaper til felles med.

MVH CA
Stig B.

Kjempefint motlysbilde av en spesiell fugl. Her forstår jeg godt rødfargen på nebbet, på grunn av motlyset. Flott håndtert med fin detaljering og god øyekontakt. Fint med lysglimtet plassert i gapet.

Positur, bakgrunn, skarphet; Helt topp.

Standard for gode lundebilder er etterhvert satt ganske høyt :-).

Mvh Stig
Kjartan T.

Pent dette og spesielt det gapende blikkfanget er svært vakkert. Her ser fargene naturlig ut selv om de er skarpe, og årsaken til det er selvfølgelig det gode fotolyset.

Området rundt fuglens øye blir derimot litt grumsete og prikkete. Dette er kanskje den viktigste delen av et slikt nærportrett og jeg synes det trekker en god del ned på et ellers pent bilde. Teksten er det bare å være enig i... selv om det finnes noen få lyspunkter også for denne fuglen.
Thore A.

Flott bilde av en flott fugl. Lurer som KT littegrann på feltet rundt øyet - ser nesten ut som om området er lysnet med litt for liten uttoning.
Men det drar ikke så mye ned på helhetsinntrykket.

Bestanden av lundefugler på Røst økte for øvrig med over seks prosentpoeng i fjor sammenlignet med året før.
Rune L.

Denne fuglen har vært utrydningstruet i mer enn 20 år. Noe som betyr at bestanden enten har holdt seg stabil over et minimum eller har vokst. Skyldes det flaks at den fortsatt er her, eller skyldes det positiv hjelp fra menneskenes side?

Registrerer at det på et nettsted (Høgskulen i Sogn og Fjordane) hevdes at tilbakegangen skyldtes nedgang i silde- og lodde-bestanden. Mens det på et annet nettsted (NRK, Ut i naturen) spekuleres i at lodda er for stor til og passe i nebbet på lundekyllingene.

Ketil K.


Takker for tilbakemeldinger!

Det er riktig at det er blitt et prikkete blåskjær i kinn/øyepartiet. En lokal reduksjon av blåtonene i området burde hjelpe - takker for å bli gjort oppmerksom på det. Og skriket er nok ganske riktig sikkert et gjesp – men syntes likevel jeg kunne ”dramatisere” dette litt på bakgrunn av lundefuglenes situasjon.

Ellers har jeg sakset flg fra 1999 fra Bellona:

''Sårbare bestander
Sjøfugl er sårbare overfor miljøtrusler som miljøgifter, næringsmangel på grunn av overfiske, garndrukning og oljeforurensning. Langs Norskekysten har flere viktige bestander gått kraftig tilbake de siste 30 årene. Særlig kjent er den kraftige nedgangen i lomvibestanden i Nord-Norge og på Bjørnøya, og bestandsnedgangen hos lunde på Røst.
Sjøfugl er den dyregruppen som er mest sårbar overfor oljesøl. . Alkefuglene, sammen med skarvene, er vanligvis de fuglene som blir hardest rammet ved et oljesøl. Alkefuglene lever lenge, og legger bare et egg om gangen. Dette gjør at bestandene trenger lang tid på å restituere seg etter et oljesøl.

Til Bellona Magasin har Tycho Anker-Nilsen fra NINA uttalt at han ''vil anslå at vi trenger en slik produksjon årlig i minst ti år på rad før vi kan regne med en betydelig bestandsøkning''. Dette sier Anker-Nilsen med adresse til voksendødeligheten som økte sterkt i kolonien fra 1994.''


Selv mener jeg å ha hørt at bestanden har gått fra å være Norges vanligste fugleart på ca 2 mill lunder for 35 år siden til nå ca en halv mill. Det sier vil litt om størrelsesordenen og tempoet på nedgangen her. Et suksessår med 6 % økning gir 30.000 fuglers økning. Veldig gledelig - men langt fra tilstrekkelig til å sikre mot ytterligere nedgang. Forhåpentligvis er trenden snudd, men det er vel for tidlig å si? Noe som trekker den andre vei er at vinterdødligheten på grunn av matmangel også anses som økende så vidt jeg har oppfattet.
Thore A.

KK: Deler absolutt dine bekymringer for lundefuglen, som jeg synes er en våre mest særpregede og sjarmerende fugler. For den som vil oppleve den på nært hold kan jeg anbefale en tur til Shetland - der du på øya Noss kommer tett innpå denne artige krabaten. På den ubebodde øya har ikke lundefuglen noen fiender, og den tusler rundt mellom beina dine og poserer.
For den som er interessert kan dere lese mine artikler fra Shetland på:
http://home.online.no/~taoeverl/shetland.html
http://home.online.no/~taoeverl/tammie.html
Roger V.

Et var de bedre nærporttrettene av lunden. Flott farge i nebbet.
Carsten A.

Siden JEP nevner mitt bilde nr. 121814, kan det være grunn til å vise til min kommentar der (idag 04.07.04), som besvarer JEP's spm. om ''Er hensikten her å skape et annet uttrykk en naturen selv har'' (nei), og ''Eller kommer rødfargen av lyset'', (siste rest av solnedgangslys/motlys ja, samtidig med at bildet er søkt holdt i en nøytral fargebalanse).

JEP's to lundebilder er begge presentert med en meget varm fargebalanse, slik at fjærdrakten ser tildels gråbrun eller mørkebrun ut. Dette står for meg som ikke helt nøytralt.

MVH CA
Venche J.

Virkelig flott. Tar av meg hatten for dette. :)

Wenche.
Solvor N.

Flott bilde av en spennende fugl. Artig å få se den så nært. Så mange nyanser det er i nebbet.

Solvor
Jan-Eilert P.

Takker for svar vedrørende rødfargen på nebb. Rødfargen kommer altså av lyset. Takk. Da forstår jeg at hensikten ikke er å skape noe annet enn kystnaturen har å by på, men at jeg har begrenset erfaring. Jeg må innrømme at jeg har kun observert Lunde på dagtid med høyt sollys eller overskyet og ikke i lavt motlys som her.

helsing Jan-Eilert

Arne S.

Et flott og levende lundefuglbilde. Det lille strået i nebbet er en fin, liten detalj. Pussig, men det ser ut som nebbet er sydd på. Mulig det er et synsbedrag som forsterkes av komprimeringen.

Refleksene i tunga gir bildet liv, men er samtidig visuelt forstyrrende på grunn av utbrente partier.




Ketil K.

Takker for siste kommentarer. Ja nebbet er vel punktsveiset på??? Ikke noe synsbedrag - det ser virkelig sånn ut. Om vinteren har forresten lunden et grått, lite og unnseelig nebb. All stasen felles av. Enig i at bildet har en del å hente teknisk - også tendens til utbrennning etc. Morsomt at du påpeker at rusket i nebbet er viktig Arne - synes det gir en slags ekstra luftighet/dybde.
Rune Edvin H.

Tomt for sil / tobis....
Ser ut som om den klager litt over det.
Har du brukt ørlite for hard USM?
Ser litt slik ut fra overgangen hvitt mot bakgrunn.

Ellers så har de ofte blitt behandlet slik:
Fanges med hov, ribbes, brunes i nøttebrunt smør, surres i en rødvinssaus i mange timer (svak varme). Serveres med poteter, rosenkål og en litt tung bordeaux.
(Det får vel nevnes at fangst ikke er hovedproblemet til arten).

Rune
Jan W.

Fin motlyseffekt i dette fine lunde portrettet Ketil!

Kunne etter min mening vært foruten de litt utbrente partiene i munnen, men de skjemmer heller ikke for uttrykket i bildet.

Jan

Geir Arne M.

Oi - dette er knallbra. Du får meg til å angre at jeg ikke var med ! Men det kommer en ny vår..

Et bilde som virkelig faller i smark. Nydelige fargetoner, skarpt , bra.

mvh
geir
Ketil K.

Flg. artikkel sakset fra Independents nettside

Det viser at oppvarming av havvann kan være en mulig årsak. CO2 utslipp kan være årsak til mye av fugledøden:
(Selv om de ikke nevner massivt overfiske av Tobis i artikkelen - klar svakhet i vurderingene her) Uansett sjokkerende opplysninger som fort kan ramme norske kyster også.

Disaster at sea: global warming hits UK birds
By Michael McCarthy Environment Editor
30 July 2004


Hundreds of thousands of Scottish seabirds have failed to breed this summer in a wildlife catastrophe which is being linked by scientists directly to global warming.

The massive unprecedented collapse of nesting attempts by several seabird species in Orkney and Shetland is likely to prove the first major impact of climate change on Britain.

In what could be a sub-plot from the recent disaster movie, The Day After Tomorrow, a rise in sea temperature is believed to have led to the mysterious disappearance of a key part of the marine food chain - the sandeel (tobis) the small fish whose great teeming shoals have hitherto sustained larger fish, marine mammals and seabirds in their millions.

In Orkney and Shetland, the sandeel stocks have been shrinking for several years, and this summer they have disappeared: the result for seabirds has been mass starvation. The figures for breeding failure, for Shetland in particular, almost defy belief.

More than 172,000 breeding pairs of guillemots (lomvier) were recorded in the islands in the last national census, Seabird 2000, whose results were published this year; this summer the birds have produced almost no young, according to Peter Ellis, Shetland area manager for the Royal Society for the Protection of Birds (RSPB).

Martin Heubeck of Aberdeen University, who has monitored Shetland seabirds for 30 years, said: ''The breeding failure of the guillemots is unprecedented in Europe.'' More than 6,800 pairs of great skuas (storjo) were recorded in Shetland in the same census; this year they have produced a handful of chicks - perhaps fewer than 10 - while the arctic skuas (tyvjo) 1,120 pairs in the census) have failed to produce any surviving young.

The 24,000 pairs of arctic terns (rødnebbterne) , and the 16,700 pairs of Shetland kittiwakes (krykkje) - small gulls - have ''probably suffered complete failure'', said Mr Ellis.

In Orkney the picture is very similar, although detailed figures are not yet available. ''It looks very bad,'' said the RSPB's warden on Orkney mainland, Andy Knight. ''Very few of the birds have raised any chicks at all.''

The counting and monitoring is still going on and the figures are by no means complete: it is likely that puffins (lunde) , for example, will also have suffered massive breeding failure but because they nest deep in burrows, this is not immediately obvious.

But the astonishing scale of what has taken place is already clear - and the link to climate change is being openly made by scientists. It is believed that the microscopic plankton on which tiny sandeel larvae feed are moving northwards as the sea water warms, leaving the baby fish with nothing to feed on.

This is being seen in the North Sea in particular, where the water temperature has risen by 2C in the past 20 years, and where the whole ecosystem is thought to be undergoing a ''regime shift'', or a fundamental alteration in the interaction of its component species. ''Think of the North Sea as an engine, and plankton as the fuel driving it,'' said Euan Dunn of the RSPB, one of the world's leading experts on the interaction of fish and seabirds. ''The fuel mix has changed so radically in the past 20 years, as a result of climate change, that the whole engine is now spluttering and starting to malfunction. All of the animals in the food web above the plankton, first the sandeels, then the larger fish like cod, and ultimately the seabirds, are starting to be affected.''

Research last year clearly showed that the higher the temperature, the less sandeels could maintain their population level, said Dr Dunn. ''The young sandeels are simply not surviving.''

Although over-fishing of sandeels has caused breeding failures in the past, the present situation could not be blamed on fishing, he said. The Shetland sandeel fishery was catching so few fish that it was closed as a precautionary measure earlier this year. ''Climate change is a far more likely explanation.''

The spectacular seabird populations of the Northern Isles have a double importance. They are of great value scientifically, holding, for example, the world's biggest populations of great skuas. And they are of enormous value to Orkney and Shetland tourism, being the principal draw for many visitors. The national and international significance of what has happened is only just beginning to dawn on the wider political and scientific community, but some leading figures are already taking it on board.

''This is an incredible event,'' said Tony Juniper, director of Friends of the Earth. ''The catastrophe [of these] seabirds is just a foretaste of what lies ahead.

''It shows that climate change is happening now, [with] devastating consequences here in Britain, and it shows that reducing the pollution causing changes to the earth's climate should now be the global number one political priority.''
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu