Ekornet er ikke like godt kamuflert hele tiden. Best kamuflert er den nok der den kan sitte tett inntil furustammen inne i skogen. Når den skal forflytte seg og må bruke bakken til hjelp så blir den nok lett oppdaget av skarpe haukeblikk på den hoppende bevegelsen. Om vinteren også, der den blir i stor kontrast til det hvite snøteppet. Det som berger den er nok årvåkenheten og det å være rask på labben.
Her et ekorn som må bruke bakbeina til hjelp for å kunne få den fulle oversikten under spisingen.