Hei Ivan, dette bilde falt jeg for, det er et maleri. Er ikke helt sikker på hva du har fotografert, men kan ikke tro det har så mye å si, fargene var flotte, får meg til å tenke på snøsmelting og vår i en skogslysning. Kan ikke si at det er noe å utsette på det, fint abstrakt. Mvh Knut Inge.

Du har din helt egen still Ivan,dette stoppet jeg ved liker struktur og farger vanne som renner gir en ekstra stemning og tilfører en litt spooky opplevelse!


Mvh Marit

Like måten du utnytter de diagonale linjene i lyset, og hviler, eller støtter, disse på trekanten i venstre hjørne og kontrasten som skapes i bildet gjennom de vertikale linjene. Synes også du treffer godt med fordelingen av de andre formene og teksturene i bildet.
Ingen sterk farge som stikker seg ut her, litt utenom dine vanlige .i.see.colors.
Jeg ser en underligger her, i form av en spøkelseslignende figur med horn og åpen munn i det mørke feltet til høyre.
mvh Kyrre

Så straks at det var ditt bilde, så da må man kunne si du har funnet din egen stil.
Om det er lerret, presenning eller noe annet er mindre viktig, men du har valgt et utsnitt som igjen gir rom for tolkninger. Samtidig er det melankolske straks tilstede. Lyset som kommer inn fra venstre gjør seg godt, men jeg tror bildet hadde vært tjent med at bølgene i materialet ikke var der. (Jeg syns de røper for mye)
Ellers syns jeg motivet er spennende. Liker dette.

Inger-Lise

Selv om jeg ikke har kommentert bildene dine i det siste, har jeg fulgt med. Jeg opplever det slik at du gjør noen ærlig forsøk på å formidle et eller annet, gjerne litt mørkt og smådeppa, men mine antenner og mottagerapparat forøvrig finner ikke frekvensen og kommer heller ikke i resonans.
Denne gangen er det annerledes.
Jeg ser en smådjevel som har fått øye på lyset i en heller deprimerende setting. Kanskje et miljø den ser på som sitt eget.
Enten reagerer den med å skrike i smerte, eller så vil den sluke det og bli kvitt det.
Mulig at jeg kom i feil resonans, men her var det i alle fall noe å ta tak i.
Odd Tore

Hei og takk for kritikk.

Knut Inge; Nei det har ikke så mye å si hva jeg har fotografert, synes jeg selv da. Her er jeg ute etter tekstur, farger, former, som skal kunne i betrakteren en følelse.

Marit; fint at dette ga deg en litt spooky følelse, det var en av følelsene jeg ville spille på her.

Kyrre; Synes selv det vertikale lyset/linjene er viktig, for å fremheve resten av bildet. Synes selv det gir bildet litt liv, og kanskje positivitet. Figuren oppdaget jeg ført under etterbehandlingen, og ble selv litt fasinert. Man kan se dette som direkte form og farge, oppdager man "spøkelset" så er det vanskelig å ikke se det i etterkant. For meg har det nå blitt selve motivet i bildet.

Inger-Lise; Ja, det er en presenning, men som du sier er det mindre viktig. Er ikke materialet som er motivet :) At du ser bøler i materialet har jeg ikke tenkt så mye over, iallfall ikke under opptaket. Så her blir det vanskelig å rette noe ut. Det får bli som det er. Jeg synes derimot at det gir bildet litt liv, at det ikke blir for flatt. Kanskje jeg røper litt ja, men hva er det å røpe? Noen ganger røper jeg alt for lite, andre ganger for mye, slik er det vel bare.

Odd Tore; Ja jeg prøver som regel å formidle et eller annet, men noen ganger ikke. At man kan ta seg takke med for og farge, uten at bildet behøver å fortelle betrakteren noe revolusjonerende. Bare en følelse, slik som dine naturbilder. De forteller ikke så veldig mye, men de gir betrakteren en god følelse. Vi klarer å sette oss inn i mijøet og få et snev at din egen følelse i de samme omgivelsene? Eller? At du ikke alltid klarer å stille deg inn på min frekvens, går helt fint. Det er to helt forskjellige type bilder, der målet er å trigge en følelse hos betrakteren.
Smådjevelen er for meg blitt motivet her. Det var ikke motivet under opptaket. Enten kan man se dette som form og farge, eller se "djevelen" som motivet.

Takk for oppmerksomheten!

Hei igjen! Jeg verken mente eller trodde du skulle rette ut bølgene, det var kun en refleksjon.
Man velger jo selv hvor mye eller lite man vil røpe.Selv er jeg ofte åpen, andre ganger røper jeg ingenting.Å ikke fortelle for mye, fikk jeg i tips av en kjent og dyktig person, da han hadde opplevd at hans åpenhet førte til at et stort antall adopterte hans ideer. Jeg har opplevd at han har rett, om enn i mindre målestokk. Om man er villigtil å dele sine ideer, er nok individuelt..

Jeg er enig i at man ikke nødvendigvis må formidle noe. Form og farge kan iblandt være nok, og ikke minst følelse.( Ikke nødvendigvis positiv!) Viktigst er å være tro mot seg selv. Jeg føler ingen forpliktelser, men syns det er fint om bildene treffer noen.Betrakteren kan faktisk gjøre at bildet vokser og blir mer og mer viktig og personlig, rent så man tror man har latt seg styre av underbevisstheten...
Vedr. din "smådjevel", som har blitt motivet for deg, kjenner jeg meg igjen.
Men i dette bildet ser jeg veldig mye, bl.a skog, en skummel borg med høye tårn, et mindre sympatisk vesen m.mer :)

Inger-Lise

her har du tatt et bilde som jeg synes er bra på mange måter. Det er abstrakt i siitt utrykk, noe jeg liker. Jeg ser et menneske i bildet blant annet. Så synes jeg lystrålene som kommer fra venstre er noe som hever bildet. Fargetonen er meget flott den også. Eneste lille negative for meg er det lyse punktet som kan virke utbrent!
helt klart et bilde som passer på en vegg!