Skarpt, flott og detaljert av Frida.
elin

Frida er nok en bestemt dame, ja, det kan leses av posituren og blikket.
Med tanke på det harde lyset som var der, har du klart å få med tegninger både her og der og detaljer i fjærene, så du har kommet hederlig ut av sollys-situasjonen. Masse fine små detaljer i fjærdrakten.
Kan forresten ikke huske sist jeg så en så ensfarget due.
Bra blendervalg for å få nok skarpt og likevel med dusere omgivelser bak.
Helt greit og godtatt artsfoto "with an attitude", bildemessig kanskje ikke det mest spennende, men jeg kan ikke la være å la tankene sveipe innom hvorvidt et identisk bilde - men av en havørn - hadde fått gloriøse kommentarer. Hvorfor det, mon tro - hvis så?
;-D

Mvh Ann

Takk for kommentarene.

AF - Du er inne på noe der. Jeg har følelsen av at det er ok at ørn spiser på en død rev mens det ikke er greit at mindre fugler spiser solsikkefrø og meiseboller. Det siste har jeg testet ut i konkurranse sammenheng også. Et eksempel er dette http://www.foto.no/cgi-bin/bilder/vis_bilde.cgi?id=402397 Jeg lurer litt på om jeg skal skrive noen ord på bloggen om dette.

Bildet er kanskje ikke så "ekstremt" spesielt. Duer er ikke skjeldne, tvert i mot. Men hvor enkelt er det egentlig å fotografere de fugler og dyr som vi deler tilværelsen med?

http://blogg.john-sandoy.com

Det om havørn. Havørnen har en egenvisualitetet, ett spennende utseende. Tar man bilder av spennende motiver, så blir de gjerne litt mer spennende. Et bra bilde av noe interessant er gjerne bedre (for meg, og kanskje de fleste) enn ett noe bedre bilde av noe mindre interessant.

Hva er det som er mer spennende med en ørn kontra en due? Er fjærene penere? Posituren? Skjeldenheten?

Nebbet, klørne, kroppen, ansiktet og fjærene. Helhetsskikkelsen, det voldelige og aggressive vi forbinder med den.

Det er en grunn til at Animal Planet viser de store rovdyrene hele tiden. Det går an å vise ørner der, men duer er ukurante. AP viser det de tror folk vil se, og de har gode seertall.

Egentlig er det bakgrunnen som er stygg. Dua er jo staselig, monumental og tøff. Bakgrunnen gir hele bildet en asfaltstøvete følelse.

Det handler også om tilgjengeligheten til motivet og hvor mye jobbing og anstrengelser en må gjøre for å få motivet på bildebrikken.
En sentrumsnær due i en støvete bypark blir i såfall en enkel sak å fotografere og formidle.
Mens en havørn trengs det mer kunnskap og jobb for å fange.
Det er en stor forskjell, spør du meg.

Men det er vel relativt subjektivt vil eg tro.

Et motivvalg for en person betyr ikke det samme som for en annen, det er ganske naturlig.
Derfor blir det litt meningsløst å diskutere hva som betyr mest av motivvalg......etc.......

Selv om eg skjønner at du har lagt ut dette bildet nettopp for å illustrere et poeng med denne diskusjonen. Derfor mitt innlegg.

Mvh Inger Anne

Tja. Ørner er faktisk ganske tilgjengelig. Det er bare å betale til en av dem som driver med åtefotografering, så får man relativt lett bilder av ørn. Det er minst to steder i Finland hvor du kan sitte i skjul for å fotografer bjørn. Alt er tilgjengelig bare du betaler.

Det er klart at en viss grad av mindre tilgjengelighet spiller en rolle for mange, løver pådrar seg mer oppmerksomhet enn kveg. osv. Det man ser rundt seg til daglig blir - iallfall for de fleste - dagligdags.

Men her var det vel egentlig dette bildet som skulle kommenteres.

Forholdsvis rett på sak, som vi ser duer i hundretall og til stadighet, påfallende mangel på farger i fjærdrakten og et bilde som meget tydelig har fått en sjenerende overdose oppskarping. Steinhardt lys og/eller steinhard bildebehandling medvirker til at mange av de visuelle kvaliteter en due har ikke kommer frem.

MVH CA