Hei!
Siden det er en kirke og måten de holder om hverandre så tenker jeg sorg,og at noen har gått bort.
Syns bildet er bra slik jeg oppfatter det,men ikke sikkert jeg tenker som du har tenkt med bildet.
For meg ble bildet sterkt.
Tone

Utfra komp, avstand, toner og setting, er det sorg og støtte som åpenbarer seg for meg her. Forsteinet og forlatt sorg. Gjennomført gammelt. Synes dette ble bra ! :)

Sorg er også min første tanke, mye pga sepiatonene, historikken ved kirkeruinene, plasseringen av disse to - så små i det store som de ikke kan råde over... Det handler om å holde sammen...

Anne-Lise

Sorg er det jeg tenker på her,liker det romerske arkitekturen,sepia er et godt valg her Eva!

Mvh Marit

Et bilde som oppleves trist. Komposisjonen er bra den, sepia tonen blir for sterk.


TomT

Sørgmodig bilde. Kan nesten ikke bli tristere.

Jeg ser: 2 foreldre som har mistet sitt lille barn.

Synes du har lykkes bra med budskapet ditt her Eva.
mvh
Håvard

Måten de holder hverandre på gir et sterkt intrykk av sorg. Nær sorg. Understrekes av komposisjon og toning.

Mvh Jarle

Ja det er trist ikkje sant...
Tusen hjertelig takk for de fine kommentarene.
Det er mulig sepiatonene er for sterke Tom, skal se på det. Du har nok rett, skulle kanskje vært litt gulere...?
Eg vil ikkje røpe tankene mine bak bildet enda.
Det er utrolig inspirerende å spennende å høre tankene dere gjør dere:O)
Takk til hver og en av dere.
God helg. Klem fra meg

Dobbelknurr. Så på dette med det samme du la det ut igår.
Jeg må ha lenger betenkningstid, for å stille en diagnose.
Bare så du vet at jeg har det i tankene.
mvh arild

Må si meg enig med de andre her...Sorg.eller mer spesifikt andres sorg.

Mvh
Per E.

hehe, eg blir litt nervøs av denne knurringen:O)
Eg håper du kan skrive meg en resept når diagnosen er stilt:O)
Eva

Presten trøster en i menigheta, vakkert, fortellende, liker fargetonene Eva, endte vel opp med en hyrdestund garanteret!
Mvh. Wind 8~))

Du sneik deg innimellom Per Einar.
Takk for din tilbakemelding:O)
God helg
Eva

Eivind då!!!
hehe, du ser lengre enn dei fleste...
tusen takk for kommentar:O)
-epl

Dette er sorg. Måten "personene" omfavner hverandre på, viser meg sorg.
De har mistet et barn.
Her har de stått siden begravelsen fant sted i 17ørti.
Alt er overgrodd utendørs. Veggene står som et minne om svunnen tid.
Prektig arkitektur, hvor paret er en del av.

Bildet er for rett på, igjen Eva. Jeg savner en mer spennende vinkling. Om det lar seg gjøre, vet jo ikke jeg. Da forsvinner kanskje det viktigste elementet, paret.
V1 for meg. Gode bruntoner, liker bilde som det er også, for all del. Men, jeg tenker mange ganger alternative løsninger.
Litt mange detaljer.
Blir litt rot. Å isolere motiv med omegn ville funket bedre.

Alt i alt. Du engasjerer meg, som du forstår. Du gir mye bra, med tolkningsmuligheter. Slike bilder får meg til å juble med en gang, eller, i dette tilfellet, måtte det modnes.
Jeg klarer ikke å finne det lille ekstra til dette bildet, å juble for. Ikke for meg, selv om jeg kan innbille meg ting.

Så, jeg sitter igjen med en følelse som jeg ikke får utløp for, derfor hopper jeg litt frem og tilbake, i kommentaren altså:)

Mye av lite, å forholde seg til. Jeg kommer ikke lenger.
Jo, sorg. Men litt for lite sorg, om du forstår.
mvh arild

Hei Eva..
Syntes du formidler en sorgfull stemning godt.
Ikke dårlig med tanke på at en statue er virkemiddelet.

Mvh.
Jon V.

hmmmm, ja du er en god kommentator Arild, fremdeles en av favorittene..Jeg har en annen verson av dette bildet, men vet ikkje helt.
Jeg er veldig glad du tar deg tida til virkelig å vurdere bildene mine, det setter jeg utrolig stor pris på. Jeg er glad du får meg til å strebe etter å bli bedre.
Jeg har mine tanker om bildet, men har valgt å holde de tilbake pga betrakterens opplevelse. Ikkje styre.

Tusen takk for din veltenkte kommentar.
Riktig god lørdagskveld til deg Arild.
-epl

I storslåtte omgivelser trengs også trøst.....
Det er min tanke om dette bildet som er meget spenstig utført.....
mvh totto

Da jeg leste kommentarene nedover her , stod det bare om følelse av sorg , sorg og atter sorg .
Men det så ikke jeg i det hele tatt . Så jeg måtte se det en gang til for å se om jeg hadde sett feil , men neida . Jeg ser en ufattelig glede , en glede som utløser tårer . En overveldende gjensynsglede eller glede over at den andre er i livet . Jeg er vel noe for meg selv da ?
Mvh. Hanne.

Mange takk Jon og Tor Åge for fine kommentarer.
du e no herlig Hanne, godt noen kan se positivt:O)
Ja du er noe for deg selv:O) fortsett med det!!
Tusen takk for kommentar.
du er vel nærmest mine tanker Tor Åge-
Jeg setter stor pria på at dere deler tankene med meg.
Eva

Liker bildet ditt godt. Jeg tolket det før jeg leste de andre kommentarene, og får holde fast på det jeg tenkte, nemlig at dette handler om håp, tro og kjærlighet - synes jeg finner alt det her.
Liker det tidløse preget.
Hilsen Tove

hei Tove:O)
ja eg må si eg liker den tolkningen:O)
det er kjærlighet her ja
dyp god kjærlighet som varer til evig tid..
klem t deg

Dette er et bilde jeg har sett på flere ganger og ikke skrevet noe om fordi det krever endel av meg, ikke alltid lett å tolke!!!:-)
Dermed er det i utgangspunktet et godt bilde!
Syns bildet har litt av det meste , sorg, som de fleste har nevnt, men også som Tove skriver, tro, håp og kjærlighet.
Kjærligheten gir næring til alt, uten kjærlighet heller ingen sorg...ingen trøst...ingen tro...intet håp!!!
Likte v2 best:-))
Kreativt, Eva:-)

Takk Lill Beate.
Nydelig tolket. Kjærligeten er drivkraft for mye.
Jeg tenkte ikke sorg da jeg tok bildet, eller jo en type sorg, men ikke over tapt barn.
Mer på en måte der alle gitter og høye gjerder representerer livets utfordringer og hinder.
Og behovet for at noen holder oss og gir oss kjærlighet på veien.
Hold meg- avogtil trenger vi, små som stor bare å bli holdt, bli elsket, føle trygghet.Kjærlighet trenger ingen store ord.
Ja det var mine tanker da:O)
Tusen takk for du tok deg tida til å tenke over bildet mitt:O)
klem fra meg

Det er eit sterkt bildeuttrykk som setter følelsene i sving.
Her har du hatt øynene med deg:)

Vakkert og rørende.

Mvh Inger Anne