Rødstrupa er som jeg tidligere har nevnt uner et av mine forrige rødstrupebilder en svært sky fugl. Men som det som regel gjør her i livet, finnes det unntak. Denne karen var uten tvil et av dem. Snek meg som en spurvehauk innpå og kom ca 5 meter unna rødstrupa, som rotet med noe bær på bakken. Plutselig ombestemte den seg og satte seg i mosen på en bratt stein. Den fikk problemer med å stå på mosen, men den klarte seg nogenlunde bra. Den hadde nemlig lært av sin "slektning" spettmeisa, som har enorme "lårmuskler" og som kan finne på å stå vinkelrett ut fra murer og trestammer. Etter 10 sekunder i mosen fløy rødstrupa inn i buskene og kvitret høyt med klikkelydene sine.