Har tidligere opplevd rødstrupa som en svært sky og beskjeden fugl. Men denne gangen var det et unntak.

Jeg var på utkikk etter småfugler i skogen. Jeg hadde med sykkel da veien var såpass god at jeg kunne sykle på den. Plutselig står det en rødstrupa på ei grein ikke mindre enn 10 meter unna meg og sykkelen. I fra før visste jeg at rødstrupa er en folkesky fugl, så jeg skulle ha flaks om jeg klarte å snike meg innpå den uten å skremme den, tenkte jeg. Jeg la forsiktig fra meg sykkelen og tok frem fotobaggen meget omhyggelig. Jeg gjorde dette meget omhyggelig. Til slutt fikk jeg frem kameraet og gjorde meg klar til ¨å ta det første bildet av rødstrupen. Jeg siktet inn og trykket på utløseren. Vanligvis blir rødstrupa skremt av den minste lyd, men her blunket den ikke en gang! Jeg nærmet meg likevel meget fosiktig rødstrrupa med små og forsiktige skritt. Den fortsatte å stirre litt rart på meg, som om den lurte fært på hva jeg ville.

Til slutt var jeg kommet så nær den at det beist av et objektiv jeg har ikke klarte å fokusere lenger. Jeg fikk også probøemer med å holde på det veldige objektivet. Jeg tok meg nemlig ikke tid til å ta frem ettbenstativet engang! Jeg la fra meg kameraet og bestemte meg for å ta denne lille krabaten i nærmere øyesyn. Heller ikke nå ble den redd og til slutt stod jeg ikke mindre enn en meter unna hverandre! Vi stod der og tittet på hverandre lenge. Til slutt trakk jeg meg tilbake til sykkelen. I det jeg resite opp sykkelen 10 meter unna rødstrupa fløy den inn i buskene. Der den fortsattet med i "klikke" høyt med den vakre stemmen sin...