Dette liker jeg. Gråtonene, strukturen i husveggen, kontrastene. Meget stemningsfullt og godt

(nesten som geitost).

Smil fra Ingrid

Enig med kommentaren over, men hva med en mørkere himmel? Bygningen i bakgrunnen forstyrrer litt.
Mvh

flott bilde dette her. får litt sånn gammaldags vestlandsfølelse når jeg ser på dette bildet,er nesten som å gå tilbake i tid.synes det er et pluss med røyken fra pipa og di mørke skyene som gjør bakgrunnen litt mer spennende. mulig at bygningen til venstre trekker litt ned,men det plager ikke meg noe nevneverdig. og så et spørsmål til slutt,er det mulig å få tak i uekte geitost ? mvh anders

Nostalgi og deilig stemning. Fint konvertert til S/h der du har fått fine kontraster og struktur i panelet. Skuene i himmelen er viktig. Bra Mvh Ivar.

Takk for kommentarer!
For å ta det ikke-fotografiske først:
Jo, det er mulig å få tak i uekte geitost, brunost type Gudbrandsdalsost med spor av geitmelk og fløtemysost. Det er også stor spredning i den ekte, fra Tines lyse og sure ekte geitost til ost ysta på seter med geitemelk fra fjellvekster, og ysting med vedfyring. Jeg er storforbruker av den siste typen, med ca. 24 kg/år.
Når det gjelder det fotografiske er den mer moderne bygningen i bakgrunnen bare mulig å fjerne ved kloning, Forandring av ståsted bringer inn det som verre er både av bygg og av tekniske innretninger. ''Nye'' Prestholt er også serveringssted! Legg heller merke til sykkelkjerra foran bygningen, en type som jeg husker fra starten på 50-tallet.
Bildet er tatt rett etter solnedgang en omtrent skyfri dag. Solen gikk ned bak bygningen. Eksponeringen ligger helt på grensen til å bevare strukturen i panelet. Ved denne anledningen var det ikke mer å hente her.
Gråvær med distinkte skyer hadde vært bedre, men denne sommeren bør man ikke klage på klarvær og sol.
Bildebehandlingen er inspirert av fotograf Skarpmoens panoramabilde fra Prestholt fra ca. den første verdenskrig, bortsett fra at det er bruntonet (eller dårlig fiksert, svært ujevn toning).
Odd Tore

Liker dette.
Kontrastene gjør mye for totalopplevelsen. Veldig godt etterarbeide.
Komposisjonen fungerer også utmerket, det halve bygget til høyre er veldig viktig og sørger for at bildet ikke blir statisk. Skiltet gir bildet en klype humor, en dasj nostalgi og en smule nasjonalromantikk. Til sammen blir dette veldig spiselig... :-)

StigB

Fantastiske kontraster og toneomfang. Jeg er mektig imponert over bildet ditt faktisk, det geometriske, komposisjonelle og det tekniske spiller på lag her og skaper et lekkert stykke norskt tradisjonsbilde. Du har gjort det bra her ja!

mvh Espen

God stemning i godt svart/hvitt fotografi! Værbitt fasade, sjokkselgerplakaten og røyken fra pipa understreker ekte vare.

Bra tett på reportasjebilde mer av bygning med strukturer enn geitost.

Gjennom bildene og kommentarene dine bidrar du med mye dokumentasjon og kunnskap, og jeg synes at også dette bildet var interessant.

Det forteller i grunnen veldig mye om denne seterbygningen, og om dem som har bygget og vedlikeholdt den opp gjennom årene. Bildet setter meg i stand til å gjøre en mengde egne observasjoner. Da fungerer det også godt svært godt som dokumentasjon.

Her har nok funksjonaliteten etterhvert blitt prioritert langt høyere enn estetikken - et ikke helt uvanlig fenomen, verken i byen eller på fjellet. Jeg sier ikke at det er forkastelig (selv om jeg mener det er sterkt kritikkverdig), og jeg ønsker ikke å ødelegge for noens opplevelse av bildet. Snarere tvert i mot. Det *er* jo en stemning her, av skjeve, gamle bygninger, fjell, vidde og vandringsromantikk, som mange kjenner seg igjen i - meg selv inkludert.

Men jeg har altså lagt merke til dette fenomenet ofte, og har ikke funnet annet svar på det, enn at eierne rett og slett ikke har tenkt på at funksjonalitet og estetikk med stort hell burde vært forenet - og kanskje aller helst videreført i sin opprinnelige form. Problemet oppstår ofte når en vakker, gammel seterbu skal vedlikeholdes, og kanskje renoveres og utvides.

I dette tilfellet er det praktisk talt ingenting som ikke er på skjeve. Mønet på tilbygget (inngangspartiet) møter nesten, men ikke helt, mønet på hovedbygget. Den nyeste pipen er en hastig oppmuret Leca-pipe, mens det fyres i den antakelig ganske morkne, gamle pipa til høyre. Begge vinduene på tilbygget er asymmetrisk plassert, både på sine respektive vegger, og i forhold til hverandre. Dessuten har bare ett av dem gardin, mens det andre ser ut til å fungere som en litt uorganisert hylle. Skiltet med ''EKTE GEITOST'' er morsomt, og så tilfeldig plassert på veggen at det blir en attraksjon i seg selv. Høyre og venstre vindskier på hovedhuset har forskjellig utskjært og utseende dekor. Osv. osv.

Kanskje har denne gamle seterbua vært veldig pen en gang, slik gamle seterbuer gjerne er, bygget som de var etter århundrelange erfaringer og tradisjoner. Dessverre har det nyere inngangspartiet helt ødelagt det estetiske inntrykket. Til sist er det gjerdet - en nymotens og (i mine øyne) veldig stygg kvasi-skigard - som i mine øyne besegler udåden. Men etter å ha studert inngangspartiet, er det kanskje ikke så overraskende likevel, at de valgte nettopp dette gjerdet.

For meg dokumenterer bildet altså en svært beklagelig tendens som har pågått i fjellheimen de siste 50 årene, nemlig den gradvise raseringen av den gamle, ''organiske'' byggeskikken - en tradisjon som en gang var tuftet på robust funksjonalitet, forent med en lavmælt, men bunnsolid estetikk. Nå er den snart borte. Og om hundre år er allting glemt.

- Kristoffer

Takk til dere siste også for kommentarene, og spesielt til Kristoffer for en lang, engasjert og innsiktsfull kommentar!
Du har tatt tak i mange av de små og større detaljene som gjør slike gamle bruksbygg så spennende, og beskriver godt grunnene til at jeg falt for dette, og også en annen driftsbygning her.
Her er flikket etter behov og med passende øyemål i stedet for med vater og vinkelhake. Skorsteinen må være den til ystepanna, fyrt med sur ved dagen gjennom. Om noen skorstein er i strid med god praksis mht til trekk og brannsikkerhet må det være denne, den er nesten flush med taket mot mønet. Jeg måtte ha noen detaljstudier av denne alene.
Kultur og tidskollisjoner på bildet, likevel var de små i forhold til de som ikke kom med: Terrengsykkel i metallisk knallblått, Mercedes stasjonsvogn med bredfelger som gårdsbil, trillebår i presset galvanisert plate. Og budeia selv, i rimelig fjong joggedress. Jeg var fristet til et snikbilde av henne med geitene, men tror ikke at hum hadde satt pris på det.
Og, angående Skarpmoens bilde fra den første verdenskrig: Vi fant ikke engang tuftene etter de driftsbygningene som var i bruk på dette. De var i tre, og steinbuene var ruiner alllerede da. I alle fall de som vi kan se på bildet.
Mulig ar vi har et par sene 60-tallere som viser Prestholt da, kan bli spennende å sjekke utviklingen.
Odd Tore

Hei Odd Tore!
Her var det mye lekker struktur, vakre gråtoner og kontraster!
Et sv/hv-bilde som er friskt:)
Teknisk godt! Jeg liker at gjerdet skrår og det samme fjellet bak. Du unngår symmetri her. (Er ikke så glad i symmetri..)
Når jeg ser skyene oppe til venstre, kan jeg ikke la være å tenke at naturen gjør det lagelig til for god balanse, men det er du som har komponert bildet.
Et meget bra bilde dette!

Inger-Lise

Eg leser din interessante beskrivelse av hva som egentlig befant seg foran gårdsplassen her, og da er du vel i mål når det gjelder å formidle en nostalgisk stemning her.
Flott formidlet Odd Tore!

Mvh Inger Anne

Hei Odd Tore!
Her hadde du nok ikke lysforholdene på din side og litt kjemping med kameraet regner jeg med. Her passer s/h til bildematerialet som har en historie i seg selv og gir i alle fall meg en tur tilbake i tid. Kjenner til både geitemelk og osten. Kumelk bør jo helst være litt kjølig, men geitemelk smakte da best litt lunken. Tine sin ost er nok noe skarp i kantene og du har nok kommet over en rundere type, ser jeg. Foretrekker nok din variant, men det går utmerket med Tine sin også med sirup på. Bildene dine har jo som oftest en stor historisk verdi og alltid kjekt å få med seg. Om dette indikerer krampetrekning for geitostens eksistens med litt restaurering av ildstedet kan mann jo bare spekulere i, men tror nok geiteostetende folk svinner sakte men sikkert. Mye søtt nå til dags fra spedbarns tid av. Fin formidling av deg igjen.

Mvh RK