Torbjørn smed er en av kong Haralds menn, sammen med 2500 andre menn seiler han mot syd, mot maurernes rike Al Andalus.
Han er en høyt skattet håndverker, en gang gikk han i lære hos sin far som selv hadde lært essens hemmeligheter av sin.
Torbjørn får til det han vil, selv damaskerte sverd med klinge like kvass som frankernes, tryller han fram fra glørne.
Han vokste opp som yngst av tre brødre, alle ble håndlangere i farens smie så snart de kunne gå. De første årene satt de bak de store belgene som ga liv i glohaugen, så lærte de å svinge hammeren over farens hammer og ble snart dyktige oppslagere.
Hele tiden så de hvordan faren skapte liv i jernet, enten det var en hestesko, spiker eller knivblad.
Så fikk han prøvd det selv, Torbjørn husker ennå med glede den åpenbaringen han fikk da hammeren traff det rødglødende jernet første gang.
Siden ble han en anerkjent håndverker, så dyktig at han fikk arbeid på jalesetet. Derfra var ikke vegen lang til kong Haralds gård på Jylland.
Nå forbereder han seg til turen sydover, de har mange menn under våpen, som trenger pil og spydspisser, eller kanskje et økseblad.
Med seg har Torbjørn flere hjelpere, menn som selv kan smi og som vet hva han forlanger av dem.
På bildet arbeider han med en damascert spydspiss, den skal bli en gave til buemakeren. Han legger litt større kraft i slaget, for med en slik gave vet han at det vanker en gjengave, en bue av ask.