Komposisjonsmessig blir det ikke riktig for meg at du kutter statuen til høyre.
Fin ide, verdt å jobbe med.

Syns dette var et flott visuelt utrykk på meditasjon Knut :)

Sier meg enig med Steinulf i at det blei litt brå kapping på høyre side ..

Komposisjonsmessig blir det litt for mye rom og flate mellom bladet og kroppene, men hvis du hadde hatt med hele kroppene hadde det blitt bedre balanse .. tror jeg da ...

Men ideen og tanker her var meget god den ..

Bjørn ;¤

for min del ble kappingen på høyre side, enten den var tilsiktet eller ei, nettopp det som løftet bildet vekk fra det potensielt selvfølgelige og dermed søtladne. fortsatt er det en underliggende følelse av budskap vi ''skal'' se, men jeg har gitt autor både min uforbeholden anbefaling og plusspoeng for godt forsøk og godt formidlet idé. vi trenger bilder som går sine egne veier.

Prøver å finne en eller annen tenkt sammenheng mellom bladet og statuen , men klarer ikke å se noe... Om ideen er god eller ikke finner jeg heller ikke helt ut av, men visuelt er jo bildet interessant nok, og jeg kan gjerne bli med på rosen av bilder som går ''egne veier''.

vh fred

Mange takk for kommentarer og betraktninger.

For å gå rett på sak; - idéen kom først, og bildet er ikke tilfeldig.
Den bakenforliggende ''filososfiske betraktning'' er vel tanken om at høsten, også i overført betydning, på en måte er begynnelsen på slutten. Alt er forgjengelig.
Høsten er kommet, her illustrert med løvbladet; lettere tilsjasket av tidens tann, men fremdeles ganske fargesprakende og innefor dybdeskarphetsområdet, klart tegnet mot den mørke bakgrunnen.
Fortidens gleder, på sin måte avbildet i statuen, kommer ikke tilbake, men ''gråner'', blir kontursvake og svinner hen i mørket og ut av bildet.

Sånn sett kunne man vel kanskje sagt at dette er bildet på melankoli,
men jeg synes kanskje at det er et begrep som passer bedre på ungdommelig tristesse eller livslede.
Når man har levd en stund, er man nærmere de nære ting og kan ha det relativt travelt med det.

Når det gjelder komposisjon resp. beskjæring til høyre i bildet, hadde jeg opprinnelig kuttet enda mer av dette bildeelementet, men det ble da noe for ''ukjennelig''. Tanken er nemlig at det på sin måte er på vei ut av bildet, som en funksjon av tidens gang og forgjengelighetens uendelige tilstedeværelse.
Avstanden eller rommet mellom bildeelementene var ment å understreke den samme tanke.

Ellers kan nevnes at det solbestrålte løvbladet hang på en kvist i en skyggebelagt hekk her hjemme i oktober, mens statuen ble avbildet med dagslys fra fra et vindu i første etasje på Glyptoteket i København på ferietur for et par år siden, og for anledningen hentet frem fra arkivet og anvendt i ''gaussian-blurred'' tilstand.

Sånn var det, og igjen; - mange takk for oppmerksomheten og ikke minst anbefaling og plusspoeng. Det er jo morro, da -- ;-).

mvh
Knut

Synes dette ble snacks.. Flott skarphet og farger i et godt komponert bilde.. Bakgrunnen e jo bare nydelig.. Intett trekk fra mæ idag.. Bra levert..

MVH Kay:-)