En god dokumentsjon på gjenbruk, skader ikke, nei... Minner meg om "gamle" dager, hvor "det meste" ble reparert/gjenbrukt på en eller annen måte..

PS!
Sitter på et kontor som snart skal legges ned og flyttes til annet sted i landet, pga "sentrale føringer/rasjonalisering"....
Alt av helt fint og brukbart inventar/utstyr skal kastes på dynga og det samme skjer med mye av "kompetansen", og det nye kontoret skal innredes med helt nytt inventar og nye folk som trenger opplæring...

Jeg tar dog med meg det meste av "mitt" og pensjonerer meg...

Takk, SveinM. for en beretning som dessverre ikke hører til unntaket men snarere representerer regelen. Fullt brukbare ting, men allikevel rett på skraphaugen Why ??

Ja, dette funker på samme måte som nål og tråd i forgangen tid.
Her noen linjer jeg skrev for noen år siden:

BARNEMINNE

Da Dolly Parton sang:
"My dress of many colours"
husket jeg mor
med nål og tråd
over mine klær
da leken hadde vært for hard.

Roar

Samme erfaring her, nål og tråd bidro til lengre levetid mens ordet 'gjenbruk' knapt var funnet opp. Heldigvis tendenser i dag, særlig blant de unge til mer bevisste valg, hensynet til nøysomhet der økonomi også spiller en viktig rolle, selvsagt.
Takk Roar, for kommentar, samt dikt fra skrivebordsskuffen.

Vi som er fødd rett etter krigen, kan bruke nå og trå. Det hender at snurpar att eit hol på sokken, så held dei ein vask eller to til. Dette biletet «står som ein påla!»
Harald

Fint å se at man tar vare på de som er å ivaretass. Jeg har alt for mye, men det er at jeg liker ikke å kaste. Mvh Invald

Harald : Pål Clasen ja, frittalende kar som satte varige verbale spor via turnsendinger på tv før i tida. Han måtte vel til slutt gå pga dette, syns jeg huske.
Ingvald,; er nok mange som sliter med akkurat det, hvordan finne balansen mellom å kaste og det å stadig spare.
Takk, begge to !

Velbrukt og slitt, men veldig brukbart. Det er noe med slike ting som har levd et langt liv og kan fortelle en historie... om den gang folk slet og arbeidet og tok godt vare på det de hadde.

Viggo

Et fint bilde og en alvorlig sak du tar opp Roar.
Mvh Arne

Årepar som stakk ut under et gammelt uthus, må ha ligge der lenge. Og da jeg så det omstendelige reperasjonsarbeidet begynte tankene å svirre, om det det nære og forgagne og helt ut til "det ytterste rom".
Mange takk, Viggo og Arne !