Fantastisk. For meg ser bildet ut som en mirakel. Føler meg som en fra middelalderen som kan ikke forstå at hvordan det er mulig å få et slikt bilde.

Wow! Kan minste pusten av mindre. Imponerende.
Det hadde vært svært interessant å vite mer om det konkrete oppsettet her, hvis du føler for å dele det. Jeg tenker på stativ/tracking-utstyr og mer detaljer rundt eksponeringen. (Ser du skriver 97 x 3 minutter og opptak en novembernatt...)

Helt enig med de to før meg.
Mvh Hans Richard

Svært fascinerende. Å se en hel galakse utenfra er en utfordring for tanken. Her ligger nok også store fototekniske utfordringer vil jeg tro.

Vakkert bilde av den berømte Andromeda tåken. Kan gå på veggen i kjempestort format.
mvh Keshav

Deler gjerne litt detaljer,

Stativ:Skywatcher HEQ5 Pro
Teleskop: Skywatcher Evostar 80ED med 0,85 flattener/reducer. Varmestrips montert for å unngå ising på front av linsa. 
Guidescope: ZWO 60mm
Guider: Synscan 2
Kamera: Canon 6d ( ikke astromodifisert)

Bathinov maske for å finjustere fokus etter at teleskopet er avkjølt ute i kulda.

Ingen lysforurensingsfilter denne gang, siden bildene er tatt på ett sted der himmelen er relativt uforstyrret av lys ( månen var også fraværende denne natte).

Bildet er satt sammen av 97 enkelteksponeringer på 180 sekunder. Raw, iso 1600. Canon 6d tåler iso 1600 godt da den har relativt lite støy på brikken. Jeg velger 180 sekunder for å få sortert bort evt forstyrrelser i tracking og ikke ødelegge mer enn 3 minutter om gangen. Det samme gjelder spor etter satelitter og andre flygende objekter ( jeg sletter unna de filene). Samtidig er Andromeda et objekt som har både en lyssterk kjerne og det svake sløret rundt. Lengre eksponering ville kanskje brenne ut kjernen.

I tillegg er det benyttet 25 dark frames og 25 bias frames.
Disse er stacket sammen i Astro Pixel Processor.
(Flat frames ikke benytte siden bildet er beskjært og vignettering på dette motivet er relativt lett å håndtere i etterprosessering)

Etter stacking sitter en igjen med en tiff på mellom 150 og 200 mb. Denne er tatt inn i Photoshop og tøyd og strukket i flere omganger. Histogrammet på dette er bare ett "smalt tårn" helt ute på venstre side, så det er ganske små marginer på justeringer. 

Det er veldig lett for slike motiver å se overprosessert ut, men er sånn høvelig fornøyd med denne utgaven. Jeg kunne tenkt meg og fått frem lys fra hydrogen ( rød/rosa) og mere detaljer innerst i kjernen. Men det får bli supplement senere ( :

Linker til artikkelserie fra tek.no som fikk meg i gang med dette. Godt skrevet og forklart:

http://www.tek.no/nyheter/guide/i/Qo3AOV/en-himmel-full-a...t-og-stdig
http://www.tek.no/nyheter/guide/i/XgekQB/skal-det-vre-noe-mer

Annen side med fine guider og mer ferskvare:
http://astrobackyard.com/

Og litt lesestoff om motivet:
http://no.wikipedia.org/wiki/Andromedagalaksen


Svein

Etter dine beskrivelser kreves det litt mer enn bare å sette fra seg kamera på stativ og innstille på lang lukker.
Man må også befinne seg et sted uten strølys, noe som er umulig for meg i bakgården her midt i Oslogryta.
De 5-6 vintermånedene gjennom 17 år jeg bodde i Goa så jeg orion klart hver kveld, men forsøkte aldri å fotografere den.
Jeg sluker ofte programmer om Verdensrommet både på Discovery SCI og andre steder. Nøyer meg med å eksponere ting som fyker over skjermen for å bruke de til mine egne fantasibilder som lages i ps.
Sitter vel med et par tusen slike uten å vite om jeg bryter eventuell copyright.
Fantastisk resultat du presenterer her som minner om det de kaller kvasarer uten at jeg har kunnskap nok til å påstå noe som helst.

Roar

Dette var bare imponerende. Etter opplysningene dine skjønner jeg at dette er noe ikke hvermannsen kan gi seg i kast med.

Fantastisk bilde som det sikkert ligger både mye erfaring og jobb bak.

Viggo

dette var helt topp bilde

Enormt!!