Huff, da! :(

Realisme, fortvilelse og død, slik livet er men som vi nødig tar opp som tema, i hvertfall ikke i på dette forumet. For meg et flashback tilbake i tid, til bror min som bare ble 34 år gammel.
Tankevekkende, også ifbm all urettferdigheten som finnes alt etter hvor en bor og hvilke resurser en har tilgang til for å få hjelp. (les. økonomi, vestlig del av verden)

Takk for kommentarer. Ja, Roar, du har helt rett i dine gode refleksjoner. Urettferdigheten har enorme dimensjoner. I mine perioder i Etiopia blir jeg gang på gang minnet på dette. Mange ganger kunne jeg hatt lyst til å ta med meg unge pasienter hjem og behandlet dem her (-men det er selvfølgelig ikke realistisk). Mange liv kunne vært reddet med forholdsvis enkel behandling. I fattige land er det ofte mangel på tilbud, og dersom et tilbud eksisterer er det kun en liten økonomisk elite som kan kjøpe disse tjenestene. Selv i Norge kan en til en viss grad kjøpe seg til helse og et lengre liv; -ikke noen god utvikling. Privatisering og økende forskjeller bidrar til dette. Floskelen til noen av våre regjeringsmedlemmer, "for folk flest", burde vært enkel å gjennomskue, men det er dessverre mange som ikke gjennomskuer denne retorikken.
Geir

Sterk formidling av sårbarheten og hvor smertefullt det kan være å leve. En påminnelse om vår sårbarhet i liv og død.

Takk for tilbakemelding, Anne. Har mange, sterke inntrykk fra Etiopia. Denne karen var "far beyond therapy".
Geir