fin fasade. Takrenna "ødelegger" symmetrien. Det gjør også gelenderet i trappa. Hvordan ville et trangere utsnitt, og å stå litt til høyre fungert?

Flott, aristokratisk fasade! God skarphet og mange fine detaljer! Rune har et poeng! Mvh Per

Godt gjengitt dette, med troverdig flott fargebruk. Bildet er tatt i flott "fotolys" og du har fått med fine speilinger i vinduene! Vakker fasade du viser oss her. Ser anbefalinger om trangere utsnitt, blir litt usikker på det. Kanskje vil det fungere, men kanskje vil det bli litt kjedeligere også? Noen gange er det greit å holde på formatet også, synes dette ble bra!

Veldig godt eksponert av den flotte fasaden!
Er usikker på takrenna til venstre da den er et blikkfang. Uansett: En god presentasjon.

Hilsen Arild

Gedigen fasade fint presentert.
Mvh Harald

Takk til Rune, Per, Hans Petter, Arild og Harald, for kommentar og forslag til bildet.

Motiv uten takrenne var ønsket - V2 - men, det var aldri meningen at bildet skulle være symmetrisk. Tenkte ikke på under fotograferingen i alle fall.

Mvh,
Walter

det fungerte med et trangere utsnitt ja! Vi mennesker har en iboende evne til å lete etter mønstre og symmetrier, og vi reagerer (ubevisst) når symmetrier brytes. Jeg tror det er noe av det den menneskelige hjerne er best på. Samtidig synes dette å være i en slags motstrid til at midtstilte motiver ofte oppleves som mindre "dynamiske". Her ligger det begravet mye spennende psykologi og biologi, med høy relevans for fotografering.

Hei igjen Rune.

Takk igjen for dine betraktninger. Ja du har rett med dette om mennesket trang til orden, system og symmetri (balanse). Vår måte å ordne komposisjonen på.

MEN - og der har jeg faktisk lest om noen berømte kunstmaleres kommentar (uten sammenligning forøvrig!!) - at en komposisjon IKKE bør være HELT perfekt - da blir det fort kjedelig. Man ser på helheten, på innholdet - registrerer - og GLEMMER.

Picasso 8tror jeg vare det som sa:
"La det alltid bli igjen den lille tingen som skaper disharmoni (takrenna?) slik at betrakterens øyne irriteres av det."
Da kommer blikket tilbake, gang på gang og prøver å finne ut av HVA som irriterer. Dermed husker man bildets innhold mye bedre, enn hvis det hadde vært perfekt.

Mvh,
Walter