Fontenen på Bragernes Torg i Drammen var en gave fra Drammen Sparebank i 1952, produsert av steinhogger Ørnulf Bast. Den er et hedersmerke til St. Hallvard, en mann fra Lier som ble drept i en båt på Drammensfjorden etter et forsøk på å redde en gravid slavejente da hun flyktet fra gården hun var fast ved. En tung stein ble festet til hans hals og han ble dumpet i fjorden, men etter et par minutter kom stenen opp igjen og fløt i vannet, Hallvards lik kom like etter. Han ble da fraktet inn til land og en gravhaug ble hans siste hvilested. Et dikt av Herman Wildenvei står på skulpturen:

Det hendte et under som ofte før
et Olavs under å kalle
Det lever en ånd som aldri dør
om legendets hus må falle.
Det er det gjentatte ledermotiv
hvorom det hele handler
at Ånden fører til evig liv
av hvad den her forvandler

Stenen om Hallvards hals var fast
Alikevel kunne den flyte ?
Var det de seige band som brast
eller er dette kun en myte ?
Kanskje i troens element
taper steinen vekten
og flyter ved lover som ikke er kjent
opp til efterslekten ?

Er det en myte stammer den ned
fra han som skrev i sanden
og skapte et bud som vår Ånd står ved
Budet elsker hinanden.
Det som er Kristie speil
ble Hallvards kjærlighes virke
og herom vitner signet og segl
i Hallvards Helgenkirke.

St.Hallvard ble utnevnt som skytshelgen for Oslo noen år etter hendelsen og ble dermed plassert i Oslos kommuneskjold.