For en heldig sønn dere har.-det synes lang vei.
Jeg hadde besteforeldre som tok meg med på tur da jeg var lita. Bestemor vasket på gårdene og dro meg med. Om dagen fikk jeg utforske fritt. Om natta var hun trygg og god og like i nærheten. For ikke å si de gangene jeg fikk lov til å sovne i passasjersetet i plogen til bestefar, mens stolen gynget, mørket og varmen pakka meg inn og snøen fosset forbi på yttersiden i blinkende oransje takt. (Der hørte jeg jaggu lyden av plogen som skar i isen også). Du herlige barndomstid. Du lurte fram mange gode minner på et blunk.
En helt personlig (og ikke så rent liten) opplevelse av et helt enkelt bilde og en liten tekst.
Her sitter jeg, sentimentalt fordypa under ''bildekritikk''...
Jaja, men, sann,
og takk skal du ha.
Bildets makt gir seg utslag på de merkeligste vis.

Når det gjelder slike bilder, spiller den tekniske kvaliteten null og niks.

Fridgeir har tatt et bilde av sin egen sønn, et viktig bilde for familien. Bildet er proppfull av sjarm, og spontan glede.

Dette var et fint barnebilde - og jeg skjønner godt det du sa om å ta med hendene... Men det er ikke alltid like lett å få dem med, sånn som på det bildet jeg la ut... Det bildet er foresten nærmere 25 år gammelt, er ikke sikker på at fotografen tenkte så nøye over det tekniske.. Men et godt tips var det, og jeg skal huske på det ved senere barnefotografering.. Takk skal du ha :-)