Dette var uvanlig fra deg.
Likte det godt. Selv om verden er i farger er det flott med svart hvitt på slkjerm eller ppå pappir. Kanskj du kunne utnytytye hele spektret fra svart til hvitt, for å løfte bildet ytterligere

Dette var uvanlig fra deg.
Likte det godt. Selv om verden er i farger er det flott med svart hvitt på slkjerm eller ppå pappir. Kanskj du kunne utnytytye hele spektret fra svart til hvitt, for å løfte bildet ytterligere

En ryddig fasade og inngangsparti i gammel stil. Dobbeldøra var vel ikke av de billigste, og med det maritime innslaget i vinduskarmen så kan man jo filosofere over hvem som bor her.
Uvanlig snittet, og særlig oppe tror jeg det gjør en forskjell at det blir en hvit ramme der man forventer en mørk skyggekant.

Du sier du savner lys og farger for tiden og derfor bruker s/h av nødvendighet. Fikk da lyst til et lite velment innspill; man trenger da lys til s/h også!? Og svake farger kan skape stemninger like godt som sterke?
Vi er vel begge glad i farger, men i alle fall jeg liker også godt avstemte duse/svake fargenyanser som fremhever et motiv eller en stemning. Jeg er av de som synes "grantre i snø" gir meg mer i svake fargenyanser enn i s/h, (med fare for å få s/h-folket på nakken, så synes jeg det ofte føles som forskjellen på en levende, og en "død" verden. Død i den forstand som et kunstverk, grafikk etc)
Du har så god kontroll på komposisjon og etterbehandling at jeg tror nettopp du er den rette til å jakte på, og bruke lyset og de duse fargenyansene når det er lite av begge deler.
Som sagt kun et velment innspill om du føler du må bruke s/h av nødvendighet. For mangler gleden og entusiasmen skal det godt gjøres at det ikke merkes på bildene, for ikke å si humøret:-)
/j

Takk for lang kommentar og inngående analyse her, Johnny!
:o)

Klart man trenger lys også til s/h men de duse og avstemte fargene du snakker om er ikke noe jeg har et forhold til. Dessverre. kanskje noe jeg burde begynne med? Mine bilder er som regel alltid fargesterk og kontrastrike og har i tillegg lokal forankring som jeg liker å vise frem.

Dette sort-hvit bilde forteller meg heller ikke så mye annet en at det skildrer et miljø. Et miljø av gammelt dato, som man gjerne forbinder med slik mono-farging. Og her var det toneforløpet som tiltaler meg, strukturen på den grove grunnmuren og gatestein, mot strukturen på det glatte panelet, ikke noe annet.

Nå skal man passe seg for å forvente at ethvert bilde som legges ut skal (på død og liv..?) ha en underliggende budskap eller mening, annet enn å vise frem et motiv. Et motiv, som i seg selv kan være interessant nok (for meg). Noen bilder lever bare på farger og / eller kontrast, mens andre igjen har kanskje en dypere mening.

Jeg er ganske enkel oppe i hodet mitt. Lager aldri dyptpløyende filosofiske bilder - jeg støtter meg kun til mitt eget øye. Liker mitt øyet det jeg ser på, så tar jeg et bilde. Enkelt og uten aspirasjon eller streben etter noe mer enn å formidle.
:o)

Mvh,
Walter